Demokrati på dags-ordenen

Folkeavstemning

Jeg vil ikke påta meg å ha noen klar mening om skolepolitikk i Kongsvinger eller vindmøller i Nord-Odal, jeg har ikke kunnskap eller innsikt nok i disse sakene til at mine synspunkter vi være av interesse. Det jeg derimot kan uttale meg om, som tidvis politisk engasjert, er de demokratiske prosessene som har kommet i søkelyset når de nevnte sakskompleksene har truffet offentligheten.

            Vi har et såkalt representativt demokrati i Norge. Vi velger politikere til å ta avgjørelser på våre vegne ut fra hvilke løsningsmodeller disse politikerne går til valg på. Politikk er i noen grad ideer, resten er prioriteringsevne og praktisk planløsning. Når saker skal avgjøres og politikerne ikke har tilkjennegitt et klart standpunkt i saken ved siste valg, har vi et demokratisk problem. Politikerne har da ikke velgernes mandat til å mene noe som helst. Enda verre blir situasjonen når ett eller flere partier blir splittet i sine syn på en sak de gikk til valg på, eller til og med gjør helomvending og avgjør en sak på tvers av standpunktet de hadde under valgkampen.

            Jeg er av den oppfatning at vi i mye større grad må ta i bruk folkeavstemninger som virkemiddel når slike situasjoner oppstår. Vi kan ikke som politisk engasjerte og oppegående mennesker finne oss i at avgjørelser blir tatt uten hensyn til om det er et flertall i befolkningen som stiller seg bak vedtakene.

            Jeg er kjent med at man i Sveits har en tradisjon for utstrakt bruk av folkeavstemninger både lokalt og nasjonalt når saker skal avgjøres og partiene ikke har gått til valg på spesifikke løsninger. Det skal likeledes finnes regler for hvor stor del av et tilgjengelig budsjett en bevilgning kan disponere før saken må legges ut til folkeavstemning. Jeg tror vi her til lands gjør lurt i å se nærmere på hvordan man andre steder har nærmet seg dette med å videreutvikle demokratiet slik at det aktiviserer menigmann mer enn det gjør hos oss i dag.


Kåre Karterud,
Skarnes

Glåmdalen: 16.03.16.