Mange vektige argumenter for ikke å tilrå konsesjon til Austri.

Her følger et utvalg!

Industrielle vindkraftverk er frakoblet klimaeffekten!

Satsingen på fornybare energiformer er i utgangspunktet motivert av hensynet til kraftforsyningssikkerheten, lokal verdiskaping/etablering av arbeidsplasser i distriktene samt klima og behovet for å redusere utslippene av CO2 og andre klimagasser. Når man påstår at vindkraft reduserer CO2-utslipp, er det betenkelig at NVE ikke vil pålegge tiltakshaver å utarbeide et klimaregnskap, men viser til kulepunkt tre under ”Beskrivelse og begrunnelse for tiltaket”, der det står at det skal redegjøres for hvordan vindkraftprosjektet kan vurderes som et klimatiltak.

Etablering av vindkraftverk i uberørt natur medfører store omkostninger for naturmangfoldet. I likhet med Naturvernforbundet i Hedmark, etterlyser aksjonsgruppa et klimaregnskap som må inneholde informasjon om økte utslipp knyttet til produksjon og transport av vindturbiner og andre materialer, prosessutslipp som følge av blant annet stål- og sementproduksjon, endret arealbruk, herunder minsket binding av karbon i myr og skog, økt forbruk av energi som følge av lavere energipris og færre strømsparingstiltak, tap i ledningsnettet og andelen av produksjonen som erstatter fossile energikilder.

Til det motsatte er bevist, sier vi NEI til naturinngrep uten klimaeffekt! 

Ketil Skogen og Tore Kjernli i aksjon under åpent vindkraftmøte i Haugedalen, Åmot, 19. juni 2013.

 Motargumenter i uprioritert rekkefølge:

  • Åmots tålegrense for ytterligere naturinngrep er nådd. Kommunen har allerede avgitt nok grunn og uberørt natur til tiltak som skytefelt, fallskjermsenter og regulert sjø/vassdrag. Raskiftet framstår som et av få naturområder i Åmot kommune, som fortsatt er lite berørt av fysiske inngrep og negativ støypåvirkning fra Forsvarets virksomhet. Vurdert som et svært viktig viltområde!
  • Kulturmiljøer og kulturminner rundt Osensjøen er en del av et uvurderlig historisk landskap med stor variasjon og tidsdybde – særs verdifull ressurs for lokalmiljøet. En innførsel av opptil 200 meter høye moderne installasjoner merket med hinderlys, som hører hjemme i et industriområde, vil endre og dominere landskapet. Både nær og fjernvirkninger av vindkraftverket vil påvirke opplevelsene av kulturlandskapet. I tillegg tilføres et stilleområde industristøy. Vindturbinvingene vil være i stadig bevegelser – dag som natt.
  • Vindkraftverket vil medføre store konsekvenser for områdets attraktivitet – det være seg bostedsattraktivitet, besøksattraktivitet eller bedriftsattraktivitet, og true etablerte arbeidsplasser innenfor kultur, turist/reiseliv og naturbaserte opplevelser. Realiseres vindkraftverket, må varemerket endres! Kommunene kan ikke risikere å tape etablerte arbeidsplasser.
  • Etablering av et vindkraftverk på Raskiftet, vil bryte med kommuneplanenes vedtak og intensjoner for Raskiftet og Osensjøen. Hensikten med kommuneplaner er å skape trygghet og forutsigbarhet.
  • Vindkraftutbygging kjøres fram som et klimatiltak, men effekten på klimaet er mer tvilsom.
  • Det finnes ingen systemer som sikrer at kraft fra norske vindkraftanlegg bidrar til redusert produksjon i europeiske kullkraftverk.
  • Det europeiske kraftmarkedet blir mer og mer deregulert og liberalisert. Det finnes ingen eksempler på at vindkraft har ført til reduksjon av kraftproduksjon med fossilt brensel.
  • Energisparing prioriteres ikke. Det er ikke lønnsomt på samme måte som kraftproduksjon.
  • Det er store miljøproblemer i forbindelse med produksjon, transport, bygging og gjenvinning. Alt dette fører til utslipp av klimagasser i tillegg til å skape andre, til dels dramatiske, skader på natur og miljø.
  • Elsertifikater og annen tilrettelegging for utbygging av vindkraft er derfor mer å betrakte som gammeldags industripolitikk enn som moderne miljøpolitikk. Det er stort sett bare utbyggingsselskaper og grunneiere som har fordel av utbygging.
  • Skadene som påføres naturen, er store. Dette er ikke snakk om «vindparker», men enorme industrianlegg.
  •  Støyproblemene er betydelige, og stadig mer forskning påviser alvorlige helsekonsekvenser.
  • «Skyggekast» er også et fenomen som medfører betydelige plager for de som bor, eller oppholder seg, nær vindindustrianlegg.
  • Derfor møtes nye utbyggingsplaner alltid med lokal motstand. Det skjer i Norge og alle andre land. Det er en myte at folk andre steder trives med sin vindkraft – slik utbyggingsinteressene prøver å innbille oss.

 

Raskiftet er et av de mest unike og verdifulle naturområdene i Hedmark - en del av et stort, sammenhengende og relativt inngrepsfritt landskap i Elverum og Trysil.

 

  • Norge har som mål å stanse tap av inngrepsfri natur. Miljøverndepartementet slår fast at det likevel har vært et markert tap av slik natur siden 2000. Departementet fastslår også at utbyggingspresset mot vernede områder øker.
  • Det gjenstår svært lite inngrepsfri natur i Åmot. Det er i kommuneplanen avmerket fem større snaufjell – og kjølområder som bør vises stor omtanke. Ett av disse er Holmsjøområdet og Raskiftet. Området grenser inn mot flere naturreservater, og preges av flere større sjøer og myrkjøler.
  • Åmot kommune beskriver i sin temaplan for biologisk mangfold området Ulvådalen – Raskiftet som særlig verdifullt. Her er det blant annet viktige fuglebiotoper.
  • Utbyggingen vil berøre Bubekken, rett sør for Raskiftet. Området er vurdert som regionalt viktig! Langs Bubekken er det gammel granskog, og det er registrert en rekke rødlistearter blant lav, sopp og moser. Temaplanen til kommunen sier at det ikke må legges til rette for mer hytte- og veibygging i området, og at gammelskogen langs Bubekken må få stå urørt.
  • En stor del av det planlagte vindindustriområdet består av myr og tjern. Myrene er svært viktige landskapselementer. Det gjelder hydrologi og klima, og de er viktig levested for fugl og pattedyr. Grøfting i forbindelse med utbygging vil drenere myrene. Særlig fuglelivet er følsomt for drenering av vannløp og myrer.
  • En av de største truslene mot norsk natur er den gradvise nedbyggingen av sammenhengende naturområder. Ikke nødvendigvis «villmarksområder», definert etter DNs strenge kriterier, men naturområder som i varierende grad har et opprinnelig preg. Slike store områder er økologisk viktige. De gir også særegne naturopplevelser som er viktige for befolkningens livskvalitet.
  • Utbygging gir konsekvenser for alt friluftsliv på Osensjøens vestside. Området mellom Kvisthøgda, ved Trysilveien, og Raskiftet er på vinterstid det mest brukte utfartsområdet mellom Elverum og Trysil. På strekningen mellom Halvorsberget og Raskiftet vil vindmastene ligge midt i skiløypa. Faren for iskast medfører at den eksisterende skiløypa må stenges. I praksis vil store deler av et område som brukes av tusenvis av mennesker om vinteren, bli utilgjengelig. Støy og visuell forurensing vil bidra ytterligere til dette.
  • Friluftslivets opplevelseskvalitet er sterkt påvirket av en rekke faktorer. Ikke minst er fornemmelsen av å utøve friluftsliv i store, intakte områder av stor betydning. Utforsking av natur, som ikke er «tilrettelagt», er et helt sentralt element i norsk friluftslivskultur – et element som ikke kan videreføres til kommende generasjoner uten slike store, sammenhengende naturområder, som Norge har hatt mange av, men som nå er under økende press.
  • Trysil er et av Norges ledende reisemål. Osen er et fraflyttingsområde, men det er et åpenbart vekstpotensial innen reiseliv. Osensjøen Reiselivslag er nylig stiftet, og skal samle reiselivsaktørene rundt Osensjøen.
  • Det finnes 1305 hytter rundt Osensjøen, og de fleste ligger i Åmot. Det anslås å være 50-100 arbeidsplasser i området som direkte, eller indirekte, er skapt av reiselivsnæringen. Målsetningen er å bidra til en fordobling innen 2020. En vindkraftutbygging kommer til å slå beina under disse planene, og dermed vekstpotensialet for fraflyttingsområdet Osen. Det skyldes først og fremst at utbyggingen vil redusere verdien på både eksisterende og planlagte eiendommer.

Tove Brenna Holmen, Åmot Arbeiderparti.

Åmot Arbeiderparti anmodet kommunestyre om å si nei.

Etter samlet vurdering av positive og negative sider ved å etablere Raskiftet vindkraftverk anmodet Åmot Arbeiderparti kommunestyret om ikke å tilrå konsesjon. Ble nedstemt.

 

 

 

Begrunnet med:

  • Risikoen for at de negative konsekvensene i et langsiktig perspektiv blir større enn de positive for lokalsamfunnet rundt Osensjøen anses å være reell.
  • Osensjøen reiselivslag advarer meget sterkt mot å gi samtykke til disse utbyggingsplanene på Raskiftet, da en utbygging vil bremse eller i verste fall stoppe utvikling i deler av reiselivsnæringa rundt Osensjøen.
  • Kommuneplanens målsetting om at området rundt Osensjøen er utpekt til å være et satsingsområde for reiseliv, er lite forenlig med en utbygging av Raskiftet.
  • En utbygging av Raskiftet er et løftebrudd ovenfor alle de som har innrettet seg i tillitt til kommunens planer og visjoner for området.
  • Det er vist i konsekvensutredningen at en betydelig andel av befolkningen langs Osensjøen vil kunne bli påvirket av støy helt opp mot de anbefalte grenseverdier, og at en del av befolkningen dermed kan oppleve redusert bokvalitet og trivsel. Kommunen har ett selvstendig ansvar for å sikre innbyggerne mot støyforurensning i forhold til «Lov 24.06.2011, nr. 29 om folkehelsearbeid samt forskrift 25.04.2003, nr. 486 om miljørettet helsevern.»
  • Konsekvensutredningen viser at vindkraftverket vil ha stor negativ innvirkning på landskapet, spesielt for de bosatte langs Osensjøen østside og de som bruker områdene vest for Osensjøen som rekreasjonsområde.
  • Konsekvensutredningen og tilleggsutredningene sannsynliggjør i liten grad at et vindkraftverk vil bidra til økt sysselsetting eller bosetting i kommunen over tid.
  • Den økonomiske kompensasjonen som vil komme Åmot kommune til gode ved en eventuell etablering av Raskiftet vindkraftverk synes i meget liten grad vil kunne bidra positivt i både ny utvikling for lokalsamfunnet rundt Osensjøen og kommunes økonomi generelt. Disse kompensasjonene vil ikke kunne bidra til å redusere de ulempene som påpekes av både næringsdrivende og andre i området, slik som de visuelle ulempene og de store landskapsendringene, faren for forstyrrende støy og risikoen for redusert attraktivitet for framtidig hyttebygging. 

Trysil-rådmann Kristian Trengereid

Rådmannens innstilling i Trysil kommune:

 

Etter en samlet vurdering av positive og negative sider ved å etablere Raskiftet vindkraftverk vil rådmannen foreslå at kommunestyret velger å tilrå at det ikke gis konsesjon.

 

 

 

Dette begrunnes med:

  • Risikoen for at de negative konsekvensene i et langsiktig perspektiv blir større enn de positive for lokalsamfunnet rundt Osensjøen anses å være reell.
  • Kommunens langsiktige mål både for bosetting, trivsel og reiselivsutvikling i området synes å være vanskelig å forene med et vindkraftverk.
  • Det er vist i konsekvensutredningen at en betydelig andel av befolkningen langs Osensjøen i Trysil vil kunne bli påvirket av støy helt opp mot de anbefalte grenseverdier, og at en del av befolkningen dermed kan oppleve redusert bokvalitet og trivsel.
  • Konsekvensutredningen og tilleggsutredningene sannsynliggjør i liten grad at et vindkraftverk vil bidra til økt sysselsetting eller bosetting i kommunen over tid.
  • Konsekvensutredningen viser at vindkraftverket vil ha stor negativ innvirkning på landskapet, spesielt for de bosatt langs Osensjøens østside i Trysil og de som bruker områdene vest for Osensjøen som rekreasjonsområde.
  • Den økonomiske kompensasjonen som vil komme Trysil kommune til gode ved eventuell etablering av Raskiftet vindkraftverk vil kunne bidra positivt til både ny utvikling i lokalsamfunnet rundt Osensjøen og bidra positivt til kommunens økonomi generelt. Imidlertid ser en ikke at denne kompensasjonen vil kunne bidra til å redusere de ulempene som påpekes av både næringsdrivende og andre i området, slik som de visuelle ulempene og de store landskapsendringene, faren for forstyrrende støy og risikoen for redusert attraktivitet for framtidig hyttebygging.

  

Kommentar til Sætre: «Jeg er ikke uenig i at vi står overfor menneskeskapte klimaendringer og må redusere utslipp av klimagasser, men det må være et grunnleggende premiss at vindkraft i Norge skal medføre reduksjon. Hvis ikke er det et meningsløst tiltak i den debatten. Hovedpremisset er å gi klimagevinst. Vil forslagsstillerne stille krav om det, at hver produserte kilowattime skal innebære reduserte utslipp?»

Anders Nyhuus (H), Trysil:

 

Jeg stemmer for rådmannens innstilling, og har en lengre stemmeforklaring.

 

Prosessen er litt beklagelig. Formannskapet og kommunestyret behandler saken samme kveld med endelig avgjørelse. Vi gir ikke tryslingene anledning til ordskifte utenfor denne salen i forhold til beslutningen tatt i politiske fora. Det er sterkt å beklage.

 

 

 

 

 

Vi har hatt en prosess i Trysil Høyre tidlig i saken, og vi har ikke tradisjon for å binde kommunestyremedlemmer, så det kan være at vi stemmer avvikende, også fordi dette i betydelig grad er et verdispørsmål.

 

For det første: Vindkraftverket vil bryte med alle relevante mål i kommuneplanens langsiktige del.

For det andre: Vi blir stadig minnet på å se mulighetene for Trysil, men ingen har vært konkrete på hvilke muligheter vindkraftverket vil gi.

For det tredje: Det er snakk om et svært stort naturinngrep, redusert bolyst og tap av muligheter for lokal, helårig turisme. Inngrepene kan ikke forsvares verken samfunnsøkonomisk eller klimapolitisk.

 

Vi sitter igjen med 6,8 millioner kroner årlig hvorav 2 millioner skal gå til S Osen og resten til kommunens drift. Hvilke muligheter ligger i det? Vi må forvente en lokal vekst og verdiskapning som blir større enn om vindkraftverket ikke blir bygget, samtidig som de som lider tap, får kompensasjon. Og det skal man klare for 2 millioner i året?

            Det snakkes mye om de mange årsverkene i anleggsperioden. Sett opp mot levetiden på kraftverket, vil det ikke gi varig virkning, jamfør utbygginga av Sagnfossen og Lutufallet. Årsverkene til drift av anlegget etterpå er det langt fra gitt er bosatt i Trysil. Dette er ikke en sysselsetting med utsikter til vekst, tvert imot. Austri vil rasjonalisere mest mulig utfra hva som er teknisk og beredskapsmessig mulig.

            Hvordan kan 2 millioner kroner skape vekst utover det som er i dag. Osen reiselivslag har pekt på at det er 305 hytter der i dag med mulighet for ytterligere 324 hytter. Antall årsverk knyttet til reiselivet i dag, direkte eller indirekte, er 12. I motsetning til drift av vindkraftverk er det et vekstpotensial for lokale arbeidsplasser her. Det er til og med i tråd med reiselivsstrategien i Trysil.

            I forrige formannskapsmøte foredro ordføreren om vekstfaktorer og forskjellige attraktivitetsformer: Bedriftsattraktivitet, besøksattraktivitet og bostedsattraktivitet. Vi hørte også at kommuner kan være attraktiv som bosted for arbeidskraft i nabokommuner på grunn av reiseavstand.

            I diskusjonen etterpå framhevet representant Per Hagebakken Søre Osens fortreffelighet som bosted for sysselsatte i Elverum. Hvordan vil den ivaretas og bedres? Man får ikke i pose og sekk – både vindmøller og økt bostedsattraktivitet.

            I Lokalavisa i dag står det at støy ikke er noe problem. Utredningene som konkluderer med støy opp mot tålegrensene, er overprøvd av Hagebakken som har vært i Ludvika og hørt på vindmøller. Hans sakkyndige konklusjon er at på 300 meters avstand er ikke støyen fra vindmøllene verre enn litt skoknirk. Hvorfor ber vi om tilleggsutredninger hvis det er Hagebakken som har kompetansen? Dette er useriøst og fordummende og helt utrolig at det politiske flertallet legger slike analyser til grunn. Det er også respektløst overfor de som frykter og vil oppleve vindmøllestøy og redusert bokvalitet. Forskjellen på din skoknirk og vindmøller, er at du velger selv når skoene skal knirke. Det valget har ikke de som bor innenfor støysonen i Søre Osen.

            Så hevder det politiske flertallet at de har veid for og imot og funnet at miljøgevinsten er størst. Hvilken miljøgevinst? Er det basert på den feilaktige slutningen om at vindkraft er en fornybar energikilde og derfor gir miljøgevinst? En grunnleggende forutsetning for at ny fornybar energi skal gi miljøgevinst, er at den erstatter fossil energi. Hvis ikke gir det ingen miljøgevinst å sette opp vindmøller.

            Norges andel av den bilaterale avtalen med Sverige om fornybar energi er cirka 13 terrawattimer. Norsk eksport av olje og gass utgjør årlig cirka 3 000 terrawattimer. Forbruk av fossil energi til kraftproduksjon på norsk sokkel cirka 50 terrawattimer, og den norske transportsektoren forbruker rundt 40 terrawattimer. Det er de tre største forbrukerne av fossil energi i Norge i dag. Ikke på noen av disse områdene er det teknisk eller økonomisk mulig å erstatte det fossile energiforbruket med vindkraft.

            Det er ikke planlagt utvekslingskapasitet av elektrisitet som gjør at signifikante mengder av naturgassen som forsyner Tyskland, England og Danmark med energi kan erstattes med strøm fra norsk vindkraft. Ideen om Norge som Europas grønne batteri er som å forsøke å bruke telefonledning som startkabler på bilen.

            I dag er samlet norsk elektrisitetseksport cirka 14 terrawattimerimer. Det tilsvarer 38 Raskiftetkraftverk, men utgjør ikke mer enn 1,4 % av naturgasseksporten.

            Som klimatiltak er vindmøller en unyttig og formålsløs symbolpolitikk. Den vil bare føre til en omfordeling av CO2-utslipp innenfor kvotesystemet eller mer energi i det norske markedet der vi har allerede har overskudd.

            Samfunnsøkonomisk er det vanskelig å se at vindkraftverk gir en gevinst som kan forsvare naturskadene. Lønnsomheten er basert på subsidiering i form av sertifikatinntekter. Markedsprisen på strøm er 25 øre kilowattimen. Vindkraft trenger 50 øre for å gå i null. Forskjellen dekkes av elsertifikatene. Jeg er enig med tidligere statssekretær i Miljødepartementet, Heidi Sørensen i SV, som kaller elsertifikatene for subsidiering av naturødeleggelse.

            Til sist er dette et verdispørsmål for meg. Det handler om ressursutnyttelse og å ta vare på noe for generasjonene som kommer. Vi skal ikke gjøre slike inngrep uten utvetydig gevinst. Verden forandrer seg. Våre vurderinger kan se annerledes ut om 25-50 år. Men kraftverket vil stå der i all framtid. I dag ville for eksempel neppe Alta-kraftverk blitt bygd.

            Sagnfossen sto ferdig i 1943. Grunneieren fikk erstatning bare for fallretten. 60 år senere verdsettes utmarka som var null verd i 1943, mer enn 20 ganger høyere enn fallretten. I dag vet vi mye om verdien av utmarksressurser. Hva verdsettes i Osen om 25 år?

            Jeg støtter derfor rådmannens innstilling. Utbyggingen er ikke i tråd med kommunens målsetninger og tilfører verken Osen eller Trysil netto vekst og verdiskapning, og kan ikke forsvares verken ut fra miljøgevinst eller samfunnsøkonomi. De som sier ja til Raskiftet er uten påviselig gevinst villig til å risikere vekstpotensialet i en betydelig helårlig reiselivsdestinasjon og bostedsattraktiviteten i området til fordel for 6,8 millioner kroner i kommunekassa i året, 30 000 dekar ødelagt natur og et varig monument over tragisk dårlig skjønn. 

" Ville osingene hatt vindmøllene uten at det fulgte med penger?", undret Siv Rønningen, Trysil-KrF

 

Siv Rønningens (Trysil-KrF) innlegg i konsesjonsdebatten:

 

I utgangspunktet verner KrF veldig om miljø og mennesker. Fornybar energi og vindkraft klinger godt i ørene våre. Men:

           

 

 

 

 

Norge og Sverige har undertegnet en avtale om grønt elsertifikat som har som mål å skaffe til veie minst 26 terrawattimer innen 2020. Vi har andre, billigere og mindre forurensende alternativer enn vindkraft. De maksimalt 6,8 millioner i året vil fort bli spise opp hvis folk flytter fra området.

            Det er utredet at opprusting av våre eksisterende vannkraftverk vil gi oss minst like mye kraft. Ulempen med vindkraft er visuelt og støymessig forurensende. Det er også en kjensgjerning at vindkraft må subsidieres betydelig for å konkurrere på pris. Det er en dårlig økonomisk produksjon.

            Søre Osen er i dag preget av at de fleste gardsbruk er lagt ned. Det er ikke mange muligheter for nye arbeidsplasser. Også Osen-området satser på reiseliv. De har sjøen som trekkplaster, noe som skiller seg ut fra Trysil ellers. Potensialet for hyttebygging er 565 tomter. 330 er utbygd. Her er det store muligheter for inntekter, men obs! Osensjøen reiselivslag sier at vindkraft kan slå beina under disse planene.

 

Litt om økonomi:

Åmot og Trysil har forhandlet med Austri om kompensasjon. Med full utbygging og full produksjon, som vi ikke vet om er realiserbart, får Trysil kommune årlig 6,8 millioner. Formannskapet har allerede vedtatt at Søre Osen skal få 2 millioner årlig av disse. Resten kommer resten av bygda til gode. Dersom noen flytter fra Osen, mister vi i gjennomsnitt 55 000 kroner per innbygger. Vi ønsker økt tilflytting, tror vi virkelig på at det kommer flere på grunn av vindkraftmøller? Er dette vurdert?

            Det er ikke dokumentert at denne utbyggingen vil gi lokale arbeidsplasser, bortsett fra kanskje eventuelt i anleggsperioden. Er det lettjente penger vi er ute etter? Det er mye usikkerhet rundt det meste i dette prosjektet.

            Det er litt rart å se i avisen i dag at saken egentlig er avgjort før den kommer til formannskap og kommunestyre. Med all den usikkerhet og ulemper som har kommet fram, er det besnærende å tro at det er penga som rår. Ville osingene hatt vindmøllene uten at det fulgte med penger? Og hvordan skal de brukes? Og hvem skal forvalte dem?

            Her er det gjort en særdeles god og grundig saksutredning der fordeler, ulemper og usikkerhet er belyst. Det er lagt ned mange timer i denne. KrF er direkte uenig i at vi skal gi en positiv høringsuttalelse. Det er med bakgrunn i faglige vurderinger rundt helse, dyreliv, økonomi og forurensning. Det er heller ingen grunn til å tro på økt næringsliv i området.