Motsvaret fra La Naturen Leve til professor Kristoffer Rypdal, UiT, i Nordlys 11.12.14.

Professor Rypdal og vindkraften – Nordlys 11.12.14.

Professor Kristoffer Rypdal ved UiT er tilhenger av norsk vindkraft. Det er et standpunkt jeg respekterer. Mindre respekt har jeg for hans underlige og sterkt følelsesladde innlegg i Nordlys 10. desember. La Naturen Leve (LNL) og jeg som organisasjonens styreleder, ønsker ikke å føre noen polemikk mot Rypdal på et slikt nivå. Vi kan bare håpe at han ved utøvelsen av sin professorale gjerning ved UiT, makter å vise noe større objektivitet og saklighet enn dette innlegget bærer preg av.

Noen faktiske opplysninger:

● LNL er en seriøs og riksdekkende organisasjon med medlemmer fra Finnmark til Østfold. Vi er av mange grunner kritiske til den voldsomme utbygging av norsk, landbasert vindkraft som nå er i ferd med å skje. De omfattende naturødeleggelsene er en av dem. Vår hjemmeside lanaturenleve.no gir mer info.

● 1. desember gikk Naturvernforbundet i Troms, FNF Troms og LNL sammen om å arrangere et vindkraftseminar i Tromsø. Der satte vi søkelyset på vindkraft, både nasjonalt og i NordNorge. En rekke innledere tok for seg ulike sider av utbyggingen: Har norsk vindkraft noen energipolitisk begrunnelse, har den klimaeffekter, hva er konsekvensene for natur, mennesker og naturmangfold, for reindrift etc. Rypdal var blant innlederne. Han stilte på kort varsel som erstatter for Zero (som meldte forfall) og holdt et kraftfullt innlegg for vindkraft.

● I auditoriet på UiT satt 130 mennesker, med ulik bakgrunn og ulike interesser. 80 svært oppegående elever fra en videregående skole var blant dem. Det var avsatt rikelig tid til spørsmål og debatt. Mange deltok, både ungdom, folk fra vindkraftbransjen og andre. Også Rypdal var ivrig debattant, og ingen var i tvil om hva han mente om arrangementet og innholdet.

● Rypdal må gjerne mene at ikke "motparten er rimelig representert". Etter mitt syn var de det. Dessuten har utbyggerbransjen og vindkrafttilhengere i Zero og Bellona m. fl. så lenge fått dominere diskusjonen at det er på høy tid med andre synspunkter. La Naturen Leve baserer sine oppfatninger på fakta. Vi støtter oss f. eks. til norsk og utenlandsk forskning på vindkraft, energi og klima; på innstillinger fra rådmenn i de kommuner som rammes av utbygging og fra fylkesmennenes miljøvernavdelinger. Ikke minst lytter vi til de erfaringer naboer til norske vindkraftverk har. Vår hjemmeside har mye om dette. Jeg konstaterer at Rypdal ikke engang forsøker å belegge sine påstander med fakta. Hans taktikk er latterliggjøring og forvrengning. Det skuffer meg. Vindkraftdebatten er for viktig for natur og mennesker til at den skal føres på slike premisser.

Vidar Lindefjeld

Styreleder, La Naturen Leve

Lindefjelds innlegg var motsvar til Kristoffer Rypdals innlegg, prof. UiT, som følger her:   

Den som roper «ulv!» - Nordlys 10.11.14.

En organisasjon som kaller seg «La naturen leve» (LNL) fører an i kampen mot vindkraft i Norge. På nettsiden deres beskrives organisasjonens formål slik: «Vi ser utbygging av vindkraft i Norge som en av vår tids største trusler mot naturen og folks naturopplevelser». Underforstått: Vi som mener vindkraft har en plass i norsk kraftforsyning, er for å la naturen dø.

• LNL ledes av Vidar Lindefjeld, som er pensjonert jurist med advokatbevilling, med lang erfaring som jurist i NHOs forhandlingsavdeling. Han beskriver også seg selv som «ihuga skiløper med hytte på Golsfjellet.»

• Hva er mer «naturlig» enn at denne mannen tar på seg jobben som forsvarsadvokat for norsk natur? Vel å merke «natur», med en helt spesiell og snever definisjon. Den naturen som engelske lorder søkte i Norge på slutten av attenhundretallet, naturen som søkkrike amerikanere søker på cruise langs norskekysten, og naturen som den norske hytteadelen frykter skal bli visuelt besudlet med silhuettene av vindmøller langs åskantene – etter at de har kjørt sine dieseldrevne SUV-er mil etter mil i sin søken etter den ultimate naturopplevelsen.

• Under adventsseminaret mot vindkraft, som LNL arrangerte i Tromsø, fikk vi oppleve naturens advokat i fri dressur. Veltalende, overbevisende, ensidig og opportunistisk, slik en advokat skal være. Men i dette tilfellet i en veldig spesiell rettssal, der den ene parten får prosedere uten at motparten er rimelig representert. Under adventsseminaret ble svært mange påstander fra Lindefjeld, og andre innledere, stående uimotsagt fordi det ikke var avsatt tilstrekkelig tid til debatt.

• Bjart Holtsmark, som var innkalt som ekspert på energiøkonomi, avslørte seg ved ikke å vite forskjellen på primærenergi og energibærer til konsument. Grafene han viste er svært villedende fordi de viser primærenergi, som er energiinnholdet i de energiråstoffene som vi utvinner direkte fra naturen. En stor del av energien i fossilt brensel går tapt før den når konsumenten som elektrisk kraft, mens virkningsgraden i vind og solenergi er svært høy.

• Ragnhild Sandøy hevdet at havbasert vindkraft truer den økologiske balansen i havet, mens det hun egentlig er opptatt av er konflikten med fiskeinteresser. Det finnes ingen vitenskapelig dokumentasjon på at vindkraft har noen negativ effekt på artsmangfoldet i havet, mens det er helt opplagt at fiskerier har potensial til å utrydde arter.

• Flere innlegg påpekte de negative miljøeffektene av en sterk opprustning av kraftnettet som følge av eksport av fornybar overskuddskraft, og etter min oppfatning er dette et større miljøproblem enn vindmøllene i seg selv. Men da Lindefjeld ble presset på det faktum at NordNorge har et kraftunderskudd, og er fattig på vannkraftressurser, så var forslaget fra hans side å importere kraft sørfra. Nå var kraftnettet ikke lenger noe problem.

• Jeg tror LNL og Naturvernforbundet skader sin egen sak ved å markere en så uforsonlig og prinsipiell motstand mot vindkraft, og ved å være så ukritisk i valget av argumenter. Uthalingstaktikk i forbindelse med konsesjonssaker har ofte vært så vellykket at utbyggere gir opp, men ikke så vellykket at det har forhindret at det per dags dato foreligger mange konsesjoner som ikke er benyttet på grunn av dagens energipriser. Disse konsesjonene kan komme til å bli realisert i et framtidig energimarked. Det uheldige er at noen konsesjoner antagelig ikke burde vært gitt, fordi reelle miljøargumenter har druknet i dårlig underbygde påstander fra naturvernerne. Når man roper ulv ofte nok, avtar effekten, og det er dette punktet jeg tror vi nærmer oss når det gjelder vindkraftutbygging. 

• Innleggene fra reindriftsnæringa ved adventsseminaret var interessante, ikke minst fordi de ga en forståelse av at vindkraftprosjekter i mange tilfeller kommer som en ekstrabelastning til andre former for utbygging i reinbeiteområder. Spesielt ble utstrakt hyttebygging med tilstøtende veger nevnt som et stort problem. Utbygging av hyttebyer i Norge bør kanskje fremmes som «en av vår tids største trusler mot naturen og folks naturopplevelser.»

Foto: Prof. Kristoffer Rypdal fotografert av Randi Solhaug.