Nå må snart Natur og Ungdom innse realitetene!
I Oppland Arbeiderblad 7. november har Natur og Ungdom (NU) synspunkter på vindkraft. Vidar Lindefjeld fra La Naturen Leve mener innlegget ikke kan stå uimotsagt, og har følgende kommentar:
Vi er alle enige om at både verdens og Norges forbruk av fossil energi må ned. For mange land betyr det at både kraftforsyning og all annen energibruk må under lupen. Det NU ikke har fått med seg, er at Norges kraftforsyning i 100 år har vært ren og fornybar. Vår vannkraft medfører at Norge allerede i dag ligger på Europas fornybartopp! Ca. 66 % av vårt totale energiforbruk kommer i dag fra fornybar vannkraft og vi oppfyller snart fornybardirektivets krav om 67,5 %.
Norsk vannkraft har et betydelig potensial. Systemet har i dag en kapasitet på litt over 30 000 MW og produserer +/- 130 TWh pr år. I mange år har vi gjennomsnittlig produsert 4 Twh mer enn vi selv forbruker; i 2012 hele 18 TWh mer. Mye mer vannkraft kan bygges ut uten å røre vernede vassdrag. Dessuten ligger det store reserver, ca. 7,4 TWh, i oppgradering/utvidelser av dagens kraftverk. Energieffektivisering innebærer besparelser i størrelsesorden 12-15 TWh (NOU 2012/9)
På denne bakgrunn: Hvordan kan NU, som kaller seg en naturvernorganisasjon, forsvare at det skal bygges naturødeleggende vindindustrianlegg i norske heier, fjell og skoger? Hvor ligger behovet for tusenvis av opptil 200 meter høye og støyende vindturbiner, hundrevis av mil med veier og kraftlinjer til plage for mennesker og dyr - når vannkraften kan løse nettopp de utfordringer NU beskriver? Dessuten må NU forklare hvordan de kan mene at anleggene er “reversible” og kan tas vekk uten å sette spor i naturen! Realiteten er at selve turbinene kan fjernes (dersom økonomien tillater det når driftstiden er omme), mens alle veiinngrepene og de digre betongfundamentene blir liggende i generasjoner.
Dessuten kan jo NU tygge på følgende europeiske perspektiv: Året 2012 var et rekordår for utslipp fra tyske kullkraftverk - til tross for all vindkraften. I første halvår 2013 har “die Energiewende” ført til en økning av kullbrenning i Tyskland med 8%. Der Spiegel, nr 43/2013 sier: Alle vindkraft- og solcelleanlegg i Tyskland til sammen har ikke redusert CO2-utslippet med et eneste gram. Slik vil det være inntil det utvikles systemer som takler disse kraftkildenes tilfeldige/væravhengige levering av kraft. Siden lagring av vindkraft ikke er mulig, er markedet avhengig av balansekraft fra forurensende kull og gass.
De som vil at Norge skal bidra til Europas klimautfordringer, må satse på vannkraft!
Vidar Lindefjeld