Eierne fatter en investeringsbeslutning oppunder jul

En sorgens dag: JA til Raskiftet – NEI til Kvitvola

 

Olje- og energidepartementet har konkludert: Klagene tas ikke til følge.

Vedtaket er endelig, og kan ikke påklages!

  

LRL retter blikket mot: 

  • Media - kronikker - leserinnlegg (Hedmark og Oppland)
  • Kommunevalget 2015
  • Markedets forutsetninger for vindkraft - nasjonalt/internasjonalt
  • Økonomien i Eidsiva Energi AS
  • Austris økonomiske ryggrad - prosjektets eiere - nye eiere?
  • Konsernledelsens krysskobling av roller, styret og bedriftsforsamlingen
  • Eierkommunenes risikovurderinger
  • Eiermøtet
  • Jakten på investorer
  • Investeringsbeslutningen
  • Prosjektets detaljplanlegging
  • Lysforurensning - radar
  • Utarbeidelsen av MTA-plan
  • Vertskommuneavtalen følges opp
  • Opprop - bekymringsmelding til aksjonærene i konsernet
  • Fortsatt aktiv tilstedeværelse på sosiale medier
14. juni 2015: Ulvsjøen med utsikt til planområdet.

 

Pressemelding 29. juni 2015:

 

Olje- og energidepartementet har i dag gitt konsesjon til Raskiftet vindkraftverk med tilhørende nettilknytning i Trysil og Åmot. Vindkraftverket kan gi inntil 370 gigawattimer (GWh) ny fornybar kraftproduksjon i året, noe som tilsvarer årsforbruket til om lag 18 500 husstander. 

- Gjennom plasseringen i innlandet, er Raskiftet vindkraftverk et nybrottsarbeid i norsk vindkraft nå som det er gitt endelig konsesjon. Jeg vil berømme Austri Vind for det arbeidet som er lagt ned i prosjektet, og har god tro på at dette vindkraftverket kan bli realisert, sier Olje- og energiminister Tord Lien. 

NVEs konsesjonsvedtak var påklaget av representanter for miljøverninteressene, Forsvaret og berørte beboere og hytteeiere i kommunene. Departementet har i klagebehandlingen særlig avveiet hensynene til biologisk mangfold, landskap og friluftsliv. Departementet forutsetter også at Forsvarets interesser skal ivaretas i videre arbeid med vindkraftverket. Det er satt vilkår om at vindkraftverket skal planlegges utstyrt med radarstyrt lysvarslingsanlegg, for å redusere negativ lyseksponering for bebyggelse i området. 

Departementet har samtidig omgjort NVEs vedtak om Kvitvola vindkraftverk i Engerdal med den følge at det ikke gis konsesjon til utbyggingen. Departementet har i vurderingen lagt vekt på de store ulempene for naturmangfold, landskap og friluftsliv og de negative virkningene for kulturminner og kulturmiljø i tillegg til negative virkninger for reiselivsnæringen lokalt.

OEDs begrunnelse for vedtak:

http://webfileservice.nve.no/API/PublishedFiles/Download/201102774/1489519

Vårt siste håp er at eierne utsetter prosjektet til 2035.

 

Det vil bli noen lange måneder fram til investeringsbeslutningen. Først da vil vi få vite om utbyggingen får grønt lys!

Ikke uten grunn at lederen for Naturvernforbundet mener miljøkonsekvensene er minst like store for Raskiftet som Kvitvola...

 

 

Trist med Raskiftet

Lars Haltbrekken, leder Naturvernforbundet, Østlendingen 1. juli 2015:

Naturvernforbundet synes det er gledelig at konsesjonen til Kvitvola avslås av OED. Utbyggingen ville gitt for store konsekvenser for naturrikdommen i området, samt for Kvitvolas særegne landskap. Samtidig registrerer vi med sorg at Raskiftet får konsesjon. Dette er gjort under henvisning til at OED har sett planene for vindkraft i Hedmark fylke under ett. Siden Kvitvola ikke bygges ut, vil fylket samlet sett bli mindre belastet hevder OED, dermed kan Raskiftet bygges ut. Vi mener at miljøkonsekvensene er minst like store på Raskiftet som Kvitvola. OED har heller ikke denne gangen foretatt noen reell vurdering av samlet belastning for den enkelte utbygging på landskap- og økosystemnivå slik naturmangfoldloven krever.

 

 

Fra flott natur til industriområde

 

Elverums varaordfører Arnfinn Uthus (Sp) er svært skuffet over at Raskiftet vindkraftverk fikk konsesjon. Han håper fortsatt det ikke blir noe av utbyggingen.

 

Mandag ble det kjent at Olje- og energidepartementet gir konsesjon til Raskiftet vindkraftverk i Åmot og Trysil, mens det ble nei til Kvitvola vindkraftverk i Engerdal.

 

 

Både Trysil-ordfører Ole Martin Norderhaug (Ap) og Åmot-ordfører Espen André Kristiansen (Ap) jublet over 250 millioner kroner i framtidige vindkraftpenger, mens Engerdal-ordfører Lars Erik Hyllvang (Sp) mildt sagt var skuffet over å gå glipp av 345 millioner kroner over 25 år som kompensasjon for den nå skrinlagte Kvitvola-utbyggingen.

Elverums varaordfører Arnfinn Uthus har et annet syn på utbyggingen i Raskiftet, som er åsen der kommunegrensene mellom Elverum, Åmot og Trysil møtes.

– At departementet ga konsesjon til Raskiftet vindkraftverk er utrolig trist for miljøet. Vindkraftverket skal riktignok ligge i Åmot og Trysil, men bare et steinkast fra grensa til Elverum. Raskiftet er et av de siste urørte naturområdene i Elverum, og det vil nå endre karakter fra å være et flott naturområde til å bli et industriområde. Det er usigelig trist, uttaler Uthus.

Åmot og Trysil får store inntekter hvis Raskiftet bygges ut som planlagt, mens Elverum trolig ikke får noe.

– Det har ikke noe å si for mitt syn. Raskiftet er et flott naturområde, som burde forbli nettopp det. Jeg hadde håpet at overordnede myndigheter ville ta til vettet. Nå er jeg veldig skuffet, sier Uthus, som fortsatt har håp om at Austri Vind, som eies av Eidsiva Vekst og Gudbrandsdal Energi, ikke vil gjennomføre utbyggingen.

– Min påstand er at Raskiftet vindkraftverk aldri vil stå på egne bein økonomisk, i alle fall ikke med så lave kraftpriser som vi har nå. Det er ordningen med grønne sertifikater som gjør at denne utbyggingen er aktuell. Jeg håper eierne ikke finner det økonomisk forsvarlig å bygge vindkraftverket, sier Uthus, som er glad departementet sa nei til Kvitvola vindkraftverk i Engerdal.

 

Kilde: Bjørn-Frode Løvlund, Østlendingen, 30. juni 2015.

 

 

Kraftverk kan bli utsatt

 

Eidsiva Energi skal etter planen investere milliarder i vind- og vannkraftutbygging fram mot 2020. Lave kraftpriser gjør at Eidsiva-sjef Ola Mørkved Rinnan ber eierne vurdere den økonomiske risikoen. Blir risikoen vurdert som for høy, kan vannkraftverk på Tolga og vindkraftverk på Raskiftet i Åmot/Trysil bli utsatt.

 

 

Eidsiva-eierne, det vil si Hedmark og Oppland fylkeskommuner, samt 27 kommuner i de to fylkene, er innkalt til eiermøte 19. august for å drøfte både gjeld, kraftpriser og investeringer. I et notat som følger innkallingen, viser Rinnan til at selskapet står overfor store investeringer, blant annet vel tre milliarder til å utbedre strømnettet og til å skifte ut 150.000 strømmålere i Innlandet, samt 2,1 milliarder kroner til vann- og vindkraftutbygging.

Både vannkraftverk på Tolga og vindkraftverk på Raskiftet i Åmot/Trysil står på investeringslista. Vann- og vindkraftprosjektene må være ferdige innen 31. desember 2020 for å motta ekstrainntekter i form av grønne sertifikater til 2035.

– Uten sertifikatene er kraftprisen for lav til å gi lønnsomhet, fastslår Rinnan i notatet.

Må lånefinansieres

Det er videre en utfordring at konsernets kontantstrøm er redusert på grunn av lave kraftpriser, noe som igjen fører til at investeringene i større grad må lånefinansieres. For å få best mulig rentebetingelser, ber Rinnan eierne endre forutsetningene for et ansvarlig lån på 1,5 milliarder kroner, slik at det kan regnes som egenkapital.

I notatet skisserer Rinnan også alternative tiltak som kan bidra til en mest mulig gunstig kredittvurdering av selskapet i forbindelse med låneopptak.

Vente til 2035?

Et tiltak kan være å utsette nye vann- og vindkraftinvesteringer til 2035, når sertifikatperioden er utløpt.

– Hovedeffekten vil være lavere gjeld, men gitt at investeringene er lønnsomme, vil det også gi redusert kontantstrøm i 15 år, fra 2020 til 2035, påpeker Rinnan, som slutter som konsernsjef 15. august når den nye toppsjefen, Øistein Andresen, begynner. Rinnan selv skal fortsette i selskapet i ytterligere ett år. Han sier til Østlendingen at eiermøtet og eiernes anbefalinger er en forberedelse til styremøtet 31. august, der både ny styreleder (Øystein Løseth) og ny konsernsjef er på plass.

Eidsiva har innført ansettelsestopp og kuttet ut betalte spisepauser for å bedre resultatet. Egenandelene i selskapets pensjonsordning har økt fra to til 3,8 prosent.

Rinnan understreker at Eidsiva likevel er et solid selskap med god økonomi.

 

Kilde: Bjørn-Frode Løvlund, Østlendingen, 8. juli 2015. 

Jubel i Åmot og Trysil etter at departementet ga konsesjon til Raskiftet vindkraftverk. Skuffelse i Engerdal over Kvitvola-nei.

 

Engerdal krever kompensasjon for tap

Ja til Raskiftet vindkraftverk gir Åmot og Trysil store inntekter. Engerdal taper 345 millioner på Kvitvola-avslaget.

Olje- og energidepartementet har bestemt seg: Raskiftet vindkraftverk i Trysil og Åmot får konsesjon, mens det ble nei til Kvitvola vindkraftverk i Engerdal.

 

 

Mens ordførerne Espen A. Kristiansen (Ap) i Åmot og Ole Martin Norderhaug (Ap) i Trysil jubler over den positive Raskiftet-avgjørelsen, er det misnøye i Engerdal.

345 millioner glipper

– Vedtaket er ikke i tråd med kommunestyrets holdning. Det blir viktig å diskutere måter Engerdal kan kompenseres på når det ikke gis tillatelse til å benytte de ikke-vernede områdene i kommunen til næringsutvikling, skriver Engerdal-ordfører Lars Erik Hyllvang (Sp) i en pressemelding.

– Dette var veldig synd, men vi må bare forholde oss til vedtaket, sier varaordfører Gunveig E. Eggen (H). Dersom Kvitvola-utbyggingen hadde blitt en realitet, ville Engerdal kunne ha fått over 13 millioner kroner årlig i 25 år, inntil 345 millioner kroner totalt, i henhold til en avtale som var framforhandlet med Austri Vind.

Årsaken til at departementet gjorde om det opprinnelig positive vedtaket fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), var hensynet til natur, friluftsliv og reiseliv.

For et drøyt år siden var det også reell frykt i Åmot og Trysil for å gå glipp av vindkraftpenger, nærmere bestemt 250 millioner kroner over 25 år. Da kom Forsvaret med en innsigelse mot Raskiftet-utbyggingen av hensyn til flybruken over Regionfelt Østlandet. Trysil-ordfører Norderhaug sa at innsigelsen slo ned som en bombe, mens Åmot-ordfører Kristiansen omtalte den som uhørt. En forutsetning for konsesjonen som nå er gitt, er at det tas hensyn til Forsvarets interesser. Videre må vindkraftverket utstyres med et radarstyrt lysvarslingsanlegg for å redusere negativ lyseksponering for bebyggelsen i området.

30 vindturbiner

Ola Børke, daglig leder i Austri Vind, sier det etter planen skal settes opp 30 vindturbiner på Raskiftet. I løpet av høsten skal vindparken prosjekteres, slik at eierne av Austri Vind (Eidsiva Energi og Gudbrandsdal Energi) kan ta endelig stilling til investeringen ved juletider. Børke sier det vil være uproblematisk å imøtekomme de kravene Forsvaret har til utbyggingen. Også i Austri Vind er det skuffelse over at Kvitvola-utbyggingen ikke blir noe av. Leder Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet mener derimot at Kvitvola-avslaget er svært gledelig:

– Utbyggingen ville hatt for store konsekvenser for naturrikdommen i området, samt for Kvitvolas særegne landskap. Samtidig registrerer vi med sorg at Raskiftet får konsesjon. Vi mener at miljøkonsekvensene er minst like store på Raskiftet som Kvitvola.

 

Kilde: Bjørn-Frode Løvlund, Østlendingen, 30. juni 2015.