Naturinngrep og støy uten klimaeffekt er meningsløst

Industrielle vindkraftverk er frakoblet klimaeffekten!

 

Aksjonsgruppas konklusjon:

Åmot og Trysil kommuner må si nei til vindkraftutbygging på Raskiftet. Flere og flere norske kommuner avviser nå vindkraftutbygging - på tross av økonomiske, lukrative tilbud fra kraftselskapene!

 

 

Satsingen på fornybare energiformer er i utgangspunktet motivert av hensynet til kraftforsyningssikkerheten, lokal verdiskaping/etablering av arbeidsplasser i distriktene samt klima og behovet for å redusere utslippene av CO2 og andre klimagasser. Når man påstår at vindkraft reduserer CO2-utslipp, er det betenkelig at NVE ikke vil pålegge tiltakshaver å utarbeide et klimaregnskap, men viser til kulepunkt tre under ”Beskrivelse og begrunnelse for tiltaket”, der det står at det skal redegjøres for hvordan vindkraftprosjektet kan vurderes som et klimatiltak.

Etablering av vindkraftverk i uberørt natur medfører store omkostninger for naturmangfoldet. I likhet med Naturvernforbundet i Hedmark, etterlyser aksjonsgruppa et klimaregnskap som må inneholde informasjon om økte utslipp knyttet til produksjon og transport av vindturbiner og andre materialer, prosessutslipp som følge av blant annet stål- og sementproduksjon, endret arealbruk, herunder minsket binding av karbon i myr og skog, økt forbruk av energi som følge av lavere energipris og færre strømsparingstiltak, tap i ledningsnettet og andelen av produksjonen som erstatter fossile energikilder.

Til det motsatte er bevist, sier vi NEI til naturinngrep uten klimaeffekt!

 

Kulepunktene er blant flere årsaksfaktorer som legges til grunn for konklusjonen. Punktene er oppført i uprioritert rekkefølge.

 

  • Åmots tålegrense for ytterligere naturinngrep er nådd. Kommunen har allerede avgitt nok grunn og uberørt natur til tiltak som skytefelt, fallskjermsenter og regulert sjø/vassdrag. Raskiftet framstår som et av få naturområder i Åmot kommune, som fortsatt er lite berørt av fysiske inngrep og negativ støypåvirkning fra Forsvarets virksomhet. Vurdert som et svært viktig viltområde!
  • Kulturmiljøer og kulturminner rundt Osensjøen er en del av et uvurderlig historisk landskap med stor variasjon og tidsdybde – særs verdifull ressurs for lokalmiljøet. En innførsel av opptil 200 meter høye moderne installasjoner merket med hinderlys, som hører hjemme i et industriområde, vil endre og dominere landskapet. Både nær og fjernvirkninger av vindkraftverket vil påvirke opplevelsene av kulturlandskapet. I tillegg tilføres et stilleområde industristøy. Vindturbinvingene vil være i stadig bevegelser – dag som natt.
  • Vindkraftverket vil medføre store konsekvenser for områdets attraktivitet – det være seg bostedsattraktivitet, besøksattraktivitet eller bedriftsattraktivitet, og true etablerte arbeidsplasser innenfor kultur, turist/reiseliv og naturbaserte opplevelser. Realiseres vindkraftverket, må varemerket endres! Kommunene kan ikke risikere å tape etablerte arbeidsplasser.
  • Etablering av et vindkraftverk på Raskiftet, vil bryte med kommuneplanenes vedtak og intensjoner for Raskiftet og Osensjøen. Hensikten med kommuneplaner er å skape trygghet og forutsigbarhet.
  • Vindkraftutbygging kjøres fram som et klimatiltak, men effekten på klimaet er mer tvilsom.
  • Det finnes ingen systemer som sikrer at kraft fra norske vindkraftanlegg bidrar til redusert produksjon i europeiske kullkraftverk.
  • Det europeiske kraftmarkedet blir mer og mer deregulert og liberalisert. Det finnes ingen eksempler på at vindkraft har ført til reduksjon av kraftproduksjon med fossilt brensel.
  • Energisparing prioriteres ikke. Det er ikke lønnsomt på samme måte som kraftproduksjon.
  • Det er store miljøproblemer i forbindelse med produksjon, transport, bygging og gjenvinning. Alt dette fører til utslipp av klimagasser i tillegg til å skape andre, til dels dramatiske, skader på natur og miljø.
  • Elsertifikater og annen tilrettelegging for utbygging av vindkraft er derfor mer å betrakte som gammeldags industripolitikk enn som moderne miljøpolitikk. Det er stort sett bare utbyggingsselskaper og grunneiere som har fordel av utbygging.
  • Skadene som påføres naturen, er store. Dette er ikke snakk om «vindparker», men enorme industrianlegg.
  •  Støyproblemene er betydelige, og stadig mer forskning påviser alvorlige helsekonsekvenser.
  • «Skyggekast» er også et fenomen som medfører betydelige plager for de som bor, eller oppholder seg, nær vindindustrianlegg.
  • Derfor møtes nye utbyggingsplaner alltid med lokal motstand. Det skjer i Norge og alle andre land. Det er en myte at folk andre steder trives med sin vindkraft – slik utbyggingsinteressene prøver å innbille oss.

 

Raskiftet er et av de mest unike og verdifulle naturområdene i Hedmark, og er en del av et stort, sammenhengende og relativt inngrepsfritt landskap i Elverum og Trysil.

 

  • Norge har som mål å stanse tap av inngrepsfri natur. Miljøverndepartementet slår fast at det likevel har vært et markert tap av slik natur siden 2000. Departementet fastslår også at utbyggingspresset mot vernede områder øker.
  • Det gjenstår svært lite inngrepsfri natur i Åmot. Det er i kommuneplanen avmerket fem større snaufjell – og kjølområder som bør vises stor omtanke. Ett av disse er Holmsjøområdet og Raskiftet. Området grenser inn mot flere naturreservater, og preges av flere større sjøer og myrkjøler.
  • Åmot kommune beskriver i sin temaplan for biologisk mangfold området Ulvådalen – Raskiftet som særlig verdifullt. Her er det blant annet viktige fuglebiotoper.
  • Utbyggingen vil berøre Bubekken, rett sør for Raskiftet. Området er vurdert som regionalt viktig! Langs Bubekken er det gammel granskog, og det er registrert en rekke rødlistearter blant lav, sopp og moser. Temaplanen til kommunen sier at det ikke må legges til rette for mer hytte- og veibygging i området, og at gammelskogen langs Bubekken må få stå urørt.
  • En stor del av det planlagte vindindustriområdet består av myr og tjern. Myrene er svært viktige landskapselementer. Det gjelder hydrologi og klima, og de er viktig levested for fugl og pattedyr. Grøfting i forbindelse med utbygging vil drenere myrene. Særlig fuglelivet er følsomt for drenering av vannløp og myrer.
  • En av de største truslene mot norsk natur er den gradvise nedbyggingen av sammenhengende naturområder. Ikke nødvendigvis «villmarksområder», definert etter DNs strenge kriterier, men naturområder som i varierende grad har et opprinnelig preg. Slike store områder er økologisk viktige. De gir også særegne naturopplevelser som er viktige for befolkningens livskvalitet.
  • Utbygging gir konsekvenser for alt friluftsliv på Osensjøens vestside. Området mellom Kvisthøgda, ved Trysilveien, og Raskiftet er på vinterstid det mest brukte utfartsområdet mellom Elverum og Trysil. På strekningen mellom Halvorsberget og Raskiftet vil vindmastene ligge midt i skiløypa. Faren for iskast medfører at den eksisterende skiløypa må stenges. I praksis vil store deler av et område som brukes av tusenvis av mennesker om vinteren, bli utilgjengelig. Støy og visuell forurensing vil bidra ytterligere til dette.
  • Friluftslivets opplevelseskvalitet er sterkt påvirket av en rekke faktorer. Ikke minst er fornemmelsen av å utøve friluftsliv i store, intakte områder av stor betydning. Utforsking av natur, som ikke er «tilrettelagt», er et helt sentralt element i norsk friluftslivskultur – et element som ikke kan videreføres til kommende generasjoner uten slike store, sammenhengende naturområder, som Norge har hatt mange av, men som nå er under økende press.
  • Trysil er et av Norges ledende reisemål. Osen er et fraflyttingsområde, men det er et åpenbart vekstpotensial innen reiseliv. Osensjøen Reiselivslag er nylig stiftet, og skal samle reiselivsaktørene rundt Osensjøen.
  • Det finnes 1305 hytter rundt Osensjøen, og de fleste ligger i Åmot. Det anslås at i dag er det 50-100 arbeidsplasser i området som direkte, eller indirekte, er skapt av reiselivsnæringen. Målsetningen er å bidra til en fordobling innen 2020.
  • En vindkraftutbygging kommer til å slå beina under disse planene, og dermed vekstpotensialet for fraflyttingsområdet Osen. Det skyldes først og fremst at utbyggingen vil redusere verdien på både eksisterende og planlagte eiendommer.