Naturtyper og naturmangfold

2. des, 2015
www.sabima.no


Det er ikke tilfeldig at vi opplever mer flom og ekstremvær samtidig som vi har stadig mindre gammel skog, våtmark og gammelt kulturlandskap. Naturen er et viktig forsvar mot effekter av klimaendringer.

Sabima: 24.11.15.

2. des, 2015
www.sabima.no


Regjeringen har varslet at det i løpet av 2015 kommer en stortingsmelding om en norsk handlingsplan for naturmangfold. Det er 15 år siden forrige handlingsplan, og denne stortingsmeldinga danner grunnlaget for vår framtid.

Handlingsplanen for naturmangfold, som den kommende stortingsmeldinga handler om, skal utgjøre en helhetlig oversikt over Norges arbeid med naturmangfold og identifisere hvor det er størst behov for innsats framover. Heldigvis har miljøorganisasjonene levert gode høringsinnspill. Hvor er fag- og forskningsmiljøene?

Stortingsmeldinga legger føringer for Norges naturpolitikk de neste 10 til 20 årene. Politikken som utformes nå bestemmer om vi raserer eller prøver å bevare Norges naturmangfold. Den viktigste grunnen til at arter dør ut er at de mister levestedet sitt på grunn av arealendringer. Når vi bygger veier gjennom våtmarker, gjødsler tidligere ugjødsla blomsterenger eller flatehogger skog taper vi biomangfold.

Sabima: 10.11.15.

18. nov, 2015
naturvernforbundet.no


RØDLISTA 2015: Nye arter trues av utryddelse

- Lista over truede planter og dyr som kom i dag er skremmende lesing, sier Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet. Selv om en del arter kommer bedre ut, står vi i fare for å miste en mengde planter og dyr fra norsk natur. Det svekker det avgjørende samspillet i naturen som er vårt livsgrunnlag.

Naturvernforbundet: 18.11.15.

18. nov, 2015
www.sabima.no


Det er to punkter vi skal være særlig oppmerksomme på i forslagene til endringene i plan- og bygningsloven:

Det ene er endringer i når det kan gis dispensasjoner. Mens Sanner vil at man skal gi dispensasjon når «andre viktige samfunnshensyn gjelder» (uten at det er definert hva dette er), har man til i dag presisert i loven at det skal legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet, og at nasjonale og regionale myndigheter må involveres. Endringene vil gjøre det mye lettere å gi dispensasjoner fra vedtatte reguleringsplaner – som kanskje nettopp hindret skogen nær deg i å bli en parkeringsplass.

Det andre er endringer som skal gjøre planprosesser enklere, altså veien fra planleggingen av en utbygging til gravemaskinene setter i gang. Tilsynelatende et kjærkomment forslag – ingen er vel glade i trege planprosesser? Men hvilket ledd i prosessen skal ut? Det demokratiske, mener Sanner. Når en plan skal endres vil det ikke lenger være rom for at du og jeg kan være med i de prinsipielle diskusjonene og avveiningene mellom ulike interesser og hensyn. Det skal ikke lenger legges til rette for bred medvirkning. Nå kan utbyggeren anlegge en parkeringsplass på en blomstereng, der humlene lever, før du engang visste at det var en tanke hos noen.

Formålet med plan- og bygningsloven er blant annet å sikre åpenhet og medvirkning for alle. Disse to forslagene fra Sanner undergraver lovens formål. I tillegg vil de føre til redusert naturmangfold i Norge. Naturmangfold som sikrer oss ren luft, rent vann, pollinerende instekter, beskyttelse mot ekstremvær, for å nevne noe. Når 87 prosent av de utrydningstruede artene i Norge er truet fordi levestedet deres blir borte, er ikke frislipp på naturinngrep gjennom plan- og bygningsloven svaret en miljøbevisst regjering skal komme med.

17. nov, 2015
biolitt.biofokus.no


Feltarbeidet i Åmot ble utført av Biofokus i 2009-2010, og er rapportert i BioFokusrapport 2011-13. Fylkesmannen har kvalitetssikret dette materialet sammen med materiale som Forsvarsbygg senere har skaffet til veie fra Rødsmoen skyte- og øvingsfelt og Regionfelt Østlandet. Dataene er tilgjengelige i den nasjonale Naturbasen.

Materialet inneholder informasjon om 178 lokaliteter i kommunen. Av disse har hele 36 fått verdien A (nasjonalt viktig område), 92 har fått verdien B (regionalt viktig område) og 50 har fått verdien C (lokalt viktig område).

I nasjonal og regional sammenheng er det to hovednaturtyper Åmot har et særlig ansvar for. Det gjelder ferskvann/våtmark og barskog. I tilknytning til Glåma og Renavassdraget er det nasjonalt viktige våtmarkskompleks med dammer, evjer, elveører og sumpskoger. Disse områdene er tilholdssted for flere sjeldne og sårbare plante- og dyrearter, bl.a. kåltistel, huldregras, skogsøtgras, doggpil, mandelpil, spissnutefrosk og, storsalamander.

Det drives et aktivt skogbruk i kommunen, men det finnes fortsatt en rekke relativt små, men viktige gammelskoglokaliteter. På disse lokalitetene er det registrert mange rødlistede sopp- og lavarter, f.eks. svartsonekjuke, sjokoladekjuke, duftskinn, ferskenstorpigg, huldrestry, sprikeskjegg og taiganål.

Bakgrunnen for arbeidet med naturtypekartlegging er Rio-konvensjonen fra 1992 om biologisk mangfold som forplikter alle land til å kjenne til og ivareta sitt biologiske mangfold. Norge ratifiserte denne konvensjonen i 1993. Arbeidet med kartlegging av viktige naturtyper er en oppfølging av konvensjonen. Resultatet av kartleggingen vil gi Åmot kommune et bedre grunnlag enn tidligere for å forvalte sitt biologiske mangfold på en god måte.

Kontaktpersoner:

Hans Christian Gjerlaug
fmhehcg@fylkesmannen.no
Tlf: 62 55 11 82

Jan Schrøder
fmhejs@fylkesmannen.no
Tlf: 62 55 11 78
Mobil: 913 89 709