17. mar, 2016

Hva er realistisk i klimapolitikken?

 

Olav Hjeljord, prof. emritus, NMBU

Erik Plathe hevder at vi kan dekke nær 100 prosent av den globale energiforsyningen med vindkraft, vannkraft og solenergi (Klassekampen 11/3). Det er selvsagt riktig. Det kan oppnås ved å teppelegge store deler av klodens landareal med vindturbiner og solpanel og regulere det meste av verdens gjenværende urørte vassdrag.

            Så er spørsmålet hvor realistisk dette er. Noen tall vil illustrere: Klodens totale forbruk av fossil energi utgjør i dag grovt regnet 125 000 TWh. Utbyggingen på Fosen (Europas største vindpark) er antatt å gi 3.4 TWh til en kostnad på ca. 11 milliarder kroner. La oss si at en tredjedel av verdens energiforbruk skal dekkes med vindkraft, altså ca. 42 000 TWh. Kostnaden vil da bli ca. 136 000 milliarder kroner, pluss utgifter til overføringslinjer. Dette, altså bare vindkraftens andel alene, tilsvarer ca. 20 oljefond, og sier det meste om hvorfor vind- og sol tilsammen bare bidrar med 1 – 2 % av verdens samlede energiproduksjon i dag. Det er altfor dyrt. De enorme mengdene balansekraft, som vil kreves når det ikke er vind eller solskinn, må også tas med. Hydrogen, som Plathe framhever, gir pr i dag ikke mulighet for effektivt energilagring. Til det er tapene både i produksjonsprosessen og ved bruk for store.

            Billig fossil energi har bragt millioner av mennesker ut av fattigdom, og enda mange millioner venter på sin tur. Det er lite sannsynlig at vi blant verdens store forurensere Kina, USA, Russland, India, Japan, samt øvrige millioner av mennesker i Asia og Afrika, vil oppleve en nasjonal reising og entusiasme for overgang til dagens fornybare energi. Skal vi nå to graders målet er ny teknologi den eneste, mulige løsningen, enten som CO2 rensing eller nye former for energiproduksjon.  Det sies da også i klartekst fra Cicero (Klimaforsknings-instituttet) så vel som Bellona. Spesielt vindkraft leder oss i gal teknologisk/økonomisk retning, og gir dertil store negative konsekvenser for klodens naturmiljø.

Klassekampen: 16. mars 2016.