Martin Luther King:

Our lives begin to end the day we become silent about things that matter

(Våre liv går mot slutten den dagen vi tier stille om ting som betyr noe)

 

Derfor er åpen debatt om vindkraft så viktig – i faglige og politiske miljøer og blant folk flest!

Vi må bry oss, ta stilling! Basert på fakta, ikke på synsing, ideologi eller politisk ønsketenkning.

Vil ha ett mediehus for hele Innlandet

Amedia vurderer eierskapet i lokalavisene!

– Ett mediehus for hele Innlandet hadde vært spennende og noe jeg kunne vært interessert i, sier investor Odd R. Øie. Han mener Amedia ikke har lyktes med sitt eierskap.

Øie forteller at etter det ble kjent at Amedia vurderer eierskapet sitt i blant annet 70 lokalaviser, har han fått flere henvendelser fra mulig interesserte.

Øie har aksjeposter i en rekke aviser, blant annet er han den største enkeltaksjonæren i Østlendingen med drøye 11 prosent.

 Avventer

– Det har lenge vært kjent for de fleste som følger med at Amedia ikke har fått til overgangen fra papir til digitalt. Da de kjøpte aksjene var det ingen som kunne drømme om det massive annonsefallet på papir som vi har opplevd. Mitt inntrykk er at stemningen er dårlig i Amedia-bedriftene. Årsaken er at de ikke har fått til et helt nødvendig skifte over til det digitale, sier Odd R. Øie.

Det er ingen hemmelighet at Øie har vært kritisk til måten minoritetsaksjonærene er blitt behandlet på under Amedia-eierskapet.

Nå sier han altså at flere har tatt kontakt, men at han avventer nye utspill fra Amedia før han eventuelt gjør noe konkret.

– Det har vært flere telefoner og kontakter etter at nyheten fra Amedia-ledelsen kom. Mye går sjølsagt på pris. Det er slik at aksjeverdien settes etter virksomhetens framtidige potensial. det er vel kjent at Amedia ikke har klart overgangen fra papir til digitalt og ligger langt etter for eksempel Schibsted, sier Odd R. Øie.

Ett mediehus

Oslo-investoren sitter med en rekke aksjeposter i norske lokalaviser og har i tillegg investert mye innen laksenæringa. Han legger ikke skjul på at det ikke mangler penger, dersom det kommer interessante innspill.

– Jeg har ment lenge at ett mediehus for hele Innlandet hadde vært spennende. Jeg tror en samling av mediehusene GD på Lillehammer, Oppland Arbeiderblad på Gjøvik, Hamar Arbeiderblad i Hamar, Glåmdalen i Kongsvinger og Østlendingen i Elverum, hadde vært smart, sier Øie.

 

Østlendingen 1. september 2015.

 

HAs dekning av samme sak:

Amedia eier Oppland Arbeiderblad, Østlendingen, Hamar Dagblad og Ringsaker Blad. De har også eierandeler i Hamar Arbeiderblad og GD. Nå vurderer de sitt eierskap i 70 lokalaviser, og det spekuleres i om selskapet kommer til å selge ut enkeltaviser.

Fredag ble det kjent at Amedia har engasjert meglerhuset ABG Sundal Collier for å evaluere eierstrukturen i mediekonsernet. Både LO og Telenor vil selge seg ned. 

Investor Odd R. Øie eier 11 prosent av aksjene i Østlendingen. Han følger nøye med hva som skjer med Amedia, og sier til Østlendingen i dag at han synes det er en spennende ide å lage ett mediehus for Innlandet.

- Det er noe jeg kunne være interessert i, sier han.

- Det har lenge vært kjent for de fleste som følger med at Amedia ikke har fått til overgangen fra papir til digitalt. Da de kjøpte aksjene var det ingen som kunne drømme om det massive annonsefallet på papir som vi har opplevd. Mitt inntrykk er at stemningen er dårlig i Amedia-avisene, sier Øie til Østlendingen.

Han sier at han synes det er en god ide å lage ett mediehus for Innlandet, der det da vil bli en samling av Hamar Arbeiderblad, GD, Oppland Arbeiderblad, Glåmdalen og Østlendingen.

 - Interessant

Konsernsjef Hans-Jørgen Øveraasen i Hamar Media sier at han følger nøye med på det som nå skjer i Amedia.

- Vil du være interessert i å kjøpe Ringsaker Blad og Hamar Dagblad hvis de to avisene skulle komme for salg fra Amedia?

- Ja, det er noe vi vil vurdere.

- Investor Odd R. Øie sier til Østlendingen i dag at han synes det er en god ide å lage et felles mediehus for Innlandet. Hva mener du om det?

- Med en riktig eierkonstellasjon og med de riktige mediehusene med, kan det være interessant.

- Hva er da de riktige mediehusene for deg?

- Det er foruten oss sjøl, GD og Oppland Arbeiderblad, mens Arbeidets Rett og Glåmdalen etter min mening blir litt perifere, sier Øveraasen.

Røde tall i Eidsivas datterselskaper: Grafen viser hvilke døtre i Eidsiva Energi som har bidratt med overskudd og hvem som har gått med tap. Tallene er hentet fra Eidsivas egen segmentinformasjon. (GD, 28.08.15.)

Eiermøtet 31. august 2015

13. juli 2015 gikk det ut melding til aksjonærene om at det berammede eiermøtet, i samråd med eierutvalget, var utsatt til 31. august 2015. Eierutvalgets innstilling, datert 14. august, med vurdering og anbefaling av Eidsivas ønske om revidering av avtale om ansvarlig lån, finner du i menyen under "Eierutvalg vurdering".

I tillegg til drøftelse av saksutredning og innstilling, vil konsernets styreleder Øystein Løseth orientere om status for styrets planer under mandagens eiermøte.

18. august sendte Øystein Løseth, styreleder i Eidsiva, et brev med oppdaterte opplysninger til aksjonærer og eiere i Eidsiva:

 

Oppdaterte opplysninger:

I etterkant av utsendt sak til det planlagte eiermøtet 19. august 2015 og fram til i dag har det kommet noen avklaringer på investeringssiden og forskjellige tiltak har vært drøftet nærmere, og er innarbeidet i konsernets virksomhetsplan. Til sammen gjør dette situasjonen noe bedre enn den var på forrige utsendelsestidspunkt med hensyn til finansielle nøkkeltall. Administrasjonen har også avholdt møter med banker for å drøfte mer inngående hvordan forskjellige tiltak vil påvirke kredittvurderingen av konsernet. Bankenes vurdering vil det bli redegjort for i eiermøtet 31. august.

De vesentlige endringene som er innarbeidet i virksomhetsplanen er:

  • Vindparken i Engerdal, Kvitvola, har ikke fått konsesjon, og er tatt ut. Dette reduserer investeringene og belåningen.
  • Investeringene i Bioenergi er nedjustert
  • Re-investeringer i vannkraft er nedjustert
  • Nett-tariffene er økt fra 2017, og ikke 2018/2019, som tidligere forutsatt. Dette for å gjøre nødvendig tarifføkning i 2018/2019 noe mindre, og på denne måte å jevne ut tarifføkningen over noe lengre tid.

 

Disse forholdene, sammen med andre mindre justeringer, gjør at investeringsporteføljen er redusert med cirka 800 millioner kroner i forhold til tidligere utsendt materiale. Følgelig reduseres også konsernets belåning. I tillegg vil resultatet bedres noe i de nærmeste årene. Marginen ned til en kredittvurdering med vesentlig høyere rentekostnader har således blitt noe større.

Totalbildet etter disse justeringene vil bli gjennomgått i møtet. 

OA 27. august 2015: Gjøvik krever ekstern gransking av Eidsiva! Politikerne i Gjøvik krever at selskapets disposisjoner de siste 10 åra gjennomgås. Eidsiva Energi AS vil gjøre om lån fra eiere til aksjekapital for å bedre nøkkeltall. Det vil ikke Gjøvik gå med på. Kommunen eier 3,31 prosent av selskapet.

Minner om OEDs klagebefaring for Kjølberget 27. august

Utfyllende informasjon, befaringsprogram og oversiktskart over befaringspunktene finner du i menyen til venstre under "Siste nytt befaringen!"

Vel møtt!

Ny Eidsiva-direktør var morgengjest 24. august

Konsernstyret har ansatt Øistein Andresen (54) som konsernsjef i Eidsiva Energi AS. Han tiltrer etter at Ola Mørkved Rinnan fratrer stillingen 15. august i år.

Hør morgenpraten P1 «Morgen fra Hedmark og Oppland» hadde med Eidsivas nye konsernsjef, Øistein Andresen, 24.08.2015, etter en uke i direktørstolen. Hva mener han om Eidsivas vindkraftplaner? For det spørsmålet fikk han selvsagt.  //radio.nrk.no/serie/distriktsprogram-hedmark-og-oppland/DKHE01016815/24-08-2015#t=1h25m23s 

 

 

 

 

 

 

Eidsiva: Pressemelding 20. mars 2015:

Øistein Andresen har vært konserndirektør for internasjonal vannkraft i Statkraft siden 2010. I perioden 2002 til 2010 var han administrerende direktør i SN Power (et selskap som er eid av Norfund og Statkraft for å utvikle vannkraft i Asia, Afrika og Sør- og Mellom-Amerika). Andresen er utdannet sivilingeniør elektro fra NTNU og har tidligere arbeidet i ABB, Statkraft Engineering og Akershus Energi. Han har også vært generalsekretær i Norges Skiforbund. Andresen bor på Rånåsfoss, er gift og har tre barn.


Ansettelsesutvalgets leder, konstituert styreleder Reidar Åsgård, er meget godt fornøyd med at Øistein Andresen har takket ja til stillingen. 

- Han har bred toppledererfaring og er rett person til å føre Eidsivas strategier videre, sier Reidar Åsgård.

Øystein Løseth, tidligere konsernsjef i Sveriges største energiselskap Vattenfall, tiltrer som styreleder i Eidsiva 1. april. Han er glad for å få inn en faglig sterk og erfaren leder i Eidsiva.

- Det et tøffe tider i europeisk og norsk energibransje. Eidsiva er bedre rustet enn mange til å møte muligheter og utfordringer dette gir. Jeg ser fram til å tiltre styret, og til å arbeide aktivt for konsernets beste – først med Ola Mørkved Rinnan fram til 15. august, og deretter i en glidende overgang med Øistein Andresen, sier Løseth.

Konsernsjef M. Rinnan takket av etter 15 år.

14. august var Rinnans siste dag som konsernsjef i Eidsiva. Nå går han over i rollen som rådgiver, og beholder konsernsjef-lønna.

Om det forestående eiermøtet hadde han dette å si:

- August blir spennende. Nå skal vi først om fremst gi en grundig orientering til våre eiere om kraftsituasjonen, som er preget av lave strømpriser, men også de mulighetene vi har foran oss med spennende prosjekter innen mange virksomhetsområder. Noen vil sikkert bli besluttet, andre kan bli lagt på is, sier Mørkved Rinnan og fortsetter:

 

 

- Vi må også få forklart at det ikke er snakk om å konvertere fra ansvarlig lån til egenkapital, men å kunne justere låneavtalen (?) slik at den teller som egenkapital i bankene. Dette har jo blitt helt feil i mediene. Det er ikke slik at konvertering av ansvarlig lån til egenkapital betyr større risiko for eierne. Om det står som lån eller aksjer er i realiteten det samme (?). Det er også viktig å si at det årlige utbytte til eierne er upåvirket av dette, sier han engasjert.

Men den ballen vil styreleder Øystein Løseth ta videre sammen med ny konsernsjef, Øistein Andresen…

Kilde: Fra Eidsivas pressemelding 14. august 2015. 

Halvorsberget og Raskiftet-toppen avstengt vinterstid!

Iskast – en fare om vinteren.

Sveinulf Vågene, styreleder for La Naturen Leve, har laget en tankevekkende PowerPoint-presentasjon om iskast fra vindturbiner. Anbefalt lesning hvis du har planer om å bedrive vintersportaktiviteter innenfor området til et vindkraftverk. Det frarådes!

 

 

Ising er et større problem i innlandet enn ved kysten. For Raskiftets del anslås antall isingtimer å ligge et sted mellom 300 og 1000 – 10 % av årets 8760 timer - som tilsvarer 5 uker.

Det overrasker derfor ikke at Austri Vind informerer grunneierne om at Halvorsberget og Raskiftet-toppen kommer til å være avstengt for ferdsel vinterstid. Noe annet er ansvarsløst. Derimot er det sterkt kritikkverdig at informasjonen er holdt tilbake, og formidles først ETTER at Austri Raskiftet DA er tildelt konsesjon, når politikerne har hatt tiltro til at planområdet skal være helt åpent for ferdsel.

//lanaturenleve.no/wordpress/wp-content/uploads/2015/08/Iskast-En-fare-om-vinteren.pdf 

Klaget saken inn for Riksrevisjonen

Saken gjelder:

Mistanke om misligheter ved konsesjonsbehandling av vindkraftprosjekter ved NVE – ber Riksrevisjonen foreta en forvaltningsrevisjon

Etter at OED trakk konsesjonen for Kvitvola, har Trond Gabrielsen (berørt part, Kvitvola) klaget saken inn for RIKSREVISJONEN for å be de foreta en forvaltningsrevisjon av NVE for konsesjonsbehandlingen. Han mener vindkraftforkjempere i NVE jobber for sin egen sak, og følger ikke opp Regjering og Storting. Siterer blant annet fra sin utredning:

«Målet om økt deltagelse og engasjement i demokratiske prosesser, har verken blitt verdsatt eller vektlagt noen som helst betydning av NVE. Dette direktoratet utarbeider egne utredningskrav, samtidig som de vurderer om disse blir fulgt. De bidrar sterkt i å utvikle et marked, samtidig som de påvirker dette markedet. De gir konsesjon, samtidig som de kontrollerer konsesjonene. De tilrettelegger for elsertifikater, samtidig som de regulerer disse. Samtidig har direktoratet et svakt, nærmest fraværende etisk reglement, kun en Verdiplakat fra 2003, men henviser til Statens Personalhåndbok. Dette er et system der NVE utøver overgrep overfor andre ved å gjennomføre sitt eget system. Dette systemet åpner for korrupsjon, ettersom det langt på vei er gjort helt personavhengig innenfor den offentlige virksomheten. Når en forvalter eller et forvaltningsorgan har en vilje, eller blitt påvirket en vilje, kan vedkommende kjøre dette igjennom et «politisk» tilrettelagte «bestillingssystem». I andre deler av statsadministrasjonen eller kommunal og fylkeskommunal forvaltning, går samfunnet nå mer og mer i retning av å skille godkjenningsmyndighet fra kontrollmyndighet. Men ikke i NVE. Der er det de samme personer og avdelinger som utfører begge handlinger. NVE frastjeler vår demokratiske rett, ettersom de til nå ikke har tillagt den verdi. Vi lever i et demokrati, og ikke i et teknokrati, og derfor må spillereglene for dette følges.» 

(T.G., Utredning 25.04.2014:72)

Skriver videre:

«Mine undersøkelser viser at NVE gjennomfører en liknende konsesjonsbehandling alle steder i landet og med det samme behandlingsregime som for Kvitvola/Gråhøgda i Engerdal. Så selv om utfallet for meg ble positiv i mitt tilfelle, ønsker jeg at Riksrevisjonen foretar en forvaltningsrevisjon av konsesjonsbehandlingen av alle vindkraftprosjekter under NVE etter at nåværende NVE-direktør Per Sanderud (f.1953) begynte i stillingen 30. april 2011, da jeg ser at direktoratet gjennomfører og begrunner andre vindkraftprosjekter likt med Kvitvola i Engerdal. I disse sakene blir ikke fellesskapets verdier forvaltet slik Stortinget har bestemt.»

Klagen er datert 9. juli 2015.

Priskollaps!

– Det vil bli hardt å være strømprodusent fremover, sier Jansrud, Gudbrandsdal Energi (GE)

Markedssjef i Gudbrandsdal Energi, Jan Jansrud, mener også at situasjonen er veldig bra for strømkundene. Også hans selskap kjøper strøm til spotpris på strømbørsen, og selger den videre til strømkundene.

– Dette er en priskollaps, sier han om utviklingen på strømprisen i år. Årsaken er at vi har fått mye fornybar energi i Skandinavia og i omkringliggende land.

 

E24, 11. august 2015: //www.vindkraftnytt.no/nyhetsarkiv/visning-nyheter-1/%E2%80%93-dette-er-priskollaps.aspx?PID=1280&M=NewsV2&Action=1

LRL avgitt høringsuttalelse.

15. august gikk høringsfristen ut for å komme med en uttalelse vedr. Austri Raskiftet DAs søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for etablering av Raskiftet vindkraftverk.

I henhold til gjeldende delegasjonsreglement for Trysil kommune er Hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift delegert myndighet til å gi dispensasjon etter pbl § 19-2 og 19-3 fra bestemmelser gitt i eller i medhold av plan og bygningsloven.

 "I Kommuneplans Arealdel 2014-2025 for Trysil kommune (vedtatt i kommunestyret 18.02.14) er planområdet med omkringliggende arealer avsatt til LNF-område med hensynssone Bevaring naturmiljø. Her står at Formålet med hensynssonen er å bevare større sammenhengende naturområde der en tar vare på dyre- og plantelivet, og muligheten til å ferdes i større sammenhengende naturområder. Tiltak som kan føre til oppstykking eller redusere områdetsegenart skal ikke tillates. Kommunen skal være restriktiv mht. å tillate nye tekniske inngrep (veger, kraftlinjer, master og lignende).

Det skal legges til grunn svært streng dispensasjonspraksis for bygg og tiltak som ikke er tilknyttet stedbunden næring, og for løyve til motorferdsel i utmark.

Selve planområdet er i tillegg vist med hensynssone Båndleggingssone for regulering etter pbl eller etter annet lovverk (pbl § 11-8d). I dette tilfellet etter energiloven.

Etablering av Raskiftet vindkraftverk er dermed i strid med kommuneplanen og krever dispensasjon fra denne."

 

Vår konklusjon:

Derfor ber vi innstendig om at Trysil kommune avstår fra å gå imot eget planverk, ikke innvilger dispensasjon, men overlater til staten å overstyre kommunal plan. Det vil gi kommunen og dens politikere ryggdekning. Dersom Trysil kommune likevel velger å innvilge dispensasjon, anmoder vi om at dispensasjonen gis på vilkår - ikke trår i kraft før det foreligger en avklart investeringsbeslutning - som etter planen forventes en gang oppunder jul. 

Turbiner på 205 meter øker landskapdominansen!

I følge grunneiermøtet 13. august (2015) er foreløpig antatt totalhøyde for turbinene i Raskiftet kommet opp i 205 meter. Vi må anta at valg av type turbin er like om hjørnet. Det gjenstår 4 leverandører i anbudsfinalen.

La Raskiftet Leve har lenge advart mot en teknologisk utvikling som går mot høyere og kraftigere turbiner, og er ikke overrasket. Under NVEs sluttbefaring, 4. september 2013 i Søre Osen, skapte Ola Børke forventninger om turbiner med totalhøyde ned mot 150 meter, som var i tråd med konsekvensutredningens anbefalinger. Et forsøk på å redusere turbinenes dominans på landskapet.

Nå øker totalhøyden i stedet, og det gjør også landskapdominansen og problemene med infra lyd og lavfrekvent lyd. Vindturbinene vil bli mer framtredende enn fotovisualiseringene antydet, som kun var et eksempel på hvordan turbinene på Raskiftet kan fortone seg. Totalhøyden er antatt, så spørsmålet er om turbinene vil bli enda høyere enn 205 meter. 

(Blogget 18. august 2015.)

Foreløpig antatt turbinhøyde på 205 meter i Raskiftet!

Lytt til hva Ola Børke sier om aktuell turbinhøyde under NVEs sluttbefaring i Søre Osen 4. september 2013. Opplysninger som politikerne satt sin lit til da de behandlet konsesjonssøknaden.

Transport inn sørfra i planområdet for Raskifet vindkraftverk

Tungtransporten er planlagt å gå via Kjernmoen (Trysilveien) og inn langsmed eksisterende skogsbilvei som kobles til en ny tilknytningsvei over til Halvorsberget/planområdet.

Om det vil betyr at oppgraderingen av Vestsideveien nedskaleres, vet vi ikke, men virker sannsynlig. Oppgradert veistandard langsmed vestsida har lenge framstått som en positiv ringvirkning av Raskiftet vindkraftverket - påvirket grendas holdninger til prosjektet.

Opprinnelig plan viste behov for transport av vindturbiner langs FV 562, jfr. høringsinnspill til handlingsprogram for fylkesveger 2014-2017, datert 17. april 2013:

" Dersom det skulle innvilges konsesjon for dette vindkraftverket vil det bli behov for transport av vindturbiner langs FV 562 på vestsiden av Osensjøen i Trysil kommune. Det er konstantert i forstudier til prosjektet at det må utføres visse tilpassninger av denne veien med høybrekk/lavbrekk og noe kurvjustering. Slike tilpasninger av veien vil vindkraftprosjektet måtte bære."

"Austri Raskiftet DA ber at veieier vurderer dette innspillet i sammenheng med langsiktige vedlikeholdsplaner for veien, da en samordning av tiltak kan gi positive synenergier for både tiltakshaver og veieier."