7. apr, 2016

Aftenposten: Kampen om vindmøller

 

Aftenposten 06.04.

 

UVITEN

Kampen om vindmøllene

Øyvind, Østerud, professor i statsvitenskap, UiO

 

Den store naturraseringen i miljøets navn.

Store, høytliggende naturområder bygges ut til industrianlegg i raskt tempo. Myndighetene har gitt konsesjon til en rekke nye vindkraftanlegg, til stor glede i næringen. Høg-Jæren, som alt er utbygd, og Fosen, som står for tur, er bare to i en lang rekke.

Spor etter vannkraftreguleringer er lite mot det vi har i vente.

Grønne sertifikater

Vindkraft er en subsidienæring med gunstige avskrivningsregler, der kostnader bæres av forbrukerne. Statsstøtten gjør næringen lønnsom. Utbyggerinteressene har vokst seg sterke som følge av forestillinger om miljøvennlig energi. Fortrinnet oppsto med stortingsvedtak om støtte til produksjon av fornybar kraft, grønne sertifikater.

Grunneiere tjener på å avsette areal; kommunal støtte sikres gjennom penger, arbeidsplasser og kampanjer.

Politisk press

Utbyggingene på Sørøstlandet, i Midt-Norge og Trøndelag har vært mye omtalt. Indre Østlandet er også sterkt berørt. På høytliggende skogsområder i Nord-Odal planlegger det tyske kraftselskapet E. ON førti turbiner med en totalhøyde på 180 meter, brede traseer mellom alle turbinene og store tilførselsveier til området.

Fra oktober 2013 til januar 2016 har flertallet i kommunestyret snudd fra nei til ja, blant annet etter løfter fra utbygger om inntil åtte millioner kroner til skianlegg.

Dermed bleknet omkostninger som naturnedbygging og faunaskader, lysblink og skyggekast, lavfrekvent støy og reduserte eiendomsverdier. Politisk press og velplassert smøring ligger vanligvis bak slike snuoperasjoner.

Kritiske samfunnsøkonomer har rett i at vindkraft er dårlig butikk, tvilsom miljøpolitikk og storstilt nedbygging av naturområdene. Miljøpolitikk betyr mye for mange. Miljø og klima var hovedhensyn både for idealistisk ungdom og for politikerne bak de grønne sertifikatene som favoriserer vindkraften.

Tilskudd av vindkraft gir lavere strømpriser og muliggjør overskuddskraft for eksport.

Når forbruket vokser som følge av lavere priser, har dette i dag ingen positiv virkning for karbonutslipp. Kvotesystemet i EU gjør at strømtilførsel fra utslippsfri kraftproduksjon frigir utslippskvoter som blir solgt til utslipp andre steder.

Dette kan motvirkes av et strammere kvotemarked i Europa, med skroting av kvoter og høyere karbonpriser. Da vil fornybar energi bli mer lønnsom og miljøeffekten større. Problemet er at de positive virkningene kan ligge langt frem i tid, mens den fornybare energiproduksjonen blir låst til naturskadelig teknologi. Den reduserte kraftprisen fører til at utvikling av alternative og mindre skadelige teknologier enn vindmølleparkene - som tidevann-, bølge- og solenergi - blir dyrere og mindre aktuelt.

Blåøyd idealisme

Grønne sertifikater har utilsiktede bivirkninger, lansert i beste hensikt, men med svak konsekvensvurdering. Nå er de subsidieavhengige næringsinteressene blitt sterke og pågående.

Det startet som symbolsak og blåøyd idealisme, men er endt som et sementert system av velorganiserte pressgrupper og champagnekorker som spretter når myndighetene gir konsesjon til en ny vindmøllepark. De grønne sertifikatene skapte en hellig allianse mellom miljøpolitisk markering og sterke næringsinteresser.

Den samfunnsøkonomiske kritikken var sjanseløs mot vindmøllenes symbolske kraft.