16. mar, 2016

Mangel på bærekraft

 

Å kjøre rundt med palmeolje på tanken er åpenbart ikke bra. Det koster regnskog, og bevaring av regnskog er et viktig klimatiltak. Hva så med vindkraft? Er vindkraft bærekraftig dersom etableringen av vindkraftverket frigjør store mengder CO2 fra myrer i nordlige områder? Neppe. Likevel er det nettopp det som skjer dersom Olje- og energidepartementet (OED) sier ja til etablering av et stort vindkraftverk på Songkjølen og Engerfjellet i Nord-Odal kommune i Hedmark.

            Saken ligger til avsluttende klagebehandling i disse dager. Et 40-talls vindmøller, nær 200 meter høye, skal reises på åsdraget mellom Hedmark og Akershus. For å føre vindmøllene fram, må store myrområder i innlandsskog forseres. Det vil kreve et formidabelt veinett og utløser store behov for grøfting og drenering av myr. Sammenlignet med regnskog, binder myr i nordlige områder seks ganger så mye karbon som regnskog (ref. Sabima). At veinettet som må til for å etablere den fornybare kraftproduksjonen dermed bidrar svært negativt i prosjektets totale klimaregnskap er det liten tvil om.

            Dette er imidlertid ikke belyst i konsekvensutredningen, og har vært lite framme ellers. Kanskje tas det ikke med i betraktningene når OED skal avgjøre i det hele tatt? Det er et enormt tidspress for å etablere vindkraft i Norge mens el-sertifikatordningen består, og det er trange tider i bransjen. Det er et nasjonalt ønske at vindkraft skal være endel av fornybarsatsingen i Norge. Det er derfor gode muligheter for at departementet sier ja når de først har en aktør som ser ut til å ville bygge, slik situasjonen er i Nord-Odal.

            Det er synd, for Norge og verden behøver all den myra den har. Globalt utgjør myr bare 2–3 prosent av landarealet, men lagrer en tredjedel av all tilgjengelig karbon. I Norge har en tredjedel av myrområdene forsvunnet de siste 100 årene (ref. Sabima). Når regjeringen samtidig jobber med en plan for å restaurere myrer som klimatiltak fram mot 2020, må det være lov å lure på hva som skjer. I Nord-Odal slår i hvert fall det ene klimatiltaket i hjel det andre, mens verden hadde trengt begge to. Kanskje velges ikke engang det beste!

Ellen Røhne Amundsen,

Nord-Odal

Glåmdalen: 16.03.16.