Finnes det noe håp for norsk natur?
Hva skjer med landskapet og skogene våre når vindkraftutbygging trenger seg på? Når energikonsern ser store penger i små kommuner? Nå er Marker kommune sterkt i faresonen, i tillegg til Hedmarks-kommunene Nord-Odal, Trysil, Åmot og Våler. For alle gjelder det at landskap forandres til industriområder.
– Tilsynelatende har norsk natur sterkt vern i Naturmangfoldloven og Grunnloven, men praksisen tyder på at det ikke er tilfelle når massive naturødeleggelser kan finne sted med loven i hånd. (Martin Eggen i Magasinet Kulturverk, mai 2014).
– Naturmangfoldloven dekker bare en liten bit av de tjenestene naturen gir oss. Den dekker ikke de tjenestene naturen gir mennesket direkte: estetikk, stemninger, følelser, identitet, tilhørighet, historikk og naturfellesskap. Ei heller naturens egenverdi. Jørgen Kvernhaugen Norum sier også noe viktig: Vedtaket om å bygge vindkraftverk indikerer at enkelte er blinde for at naturen i seg selv skaper energi. Ikke energi som kan føre ut på strømnett, men energi til kropp og sjel gjennom ekte naturopplevelser.
Marker har Haldenvassdraget og skogen som sitt særpreg, som igjen gir energi og glede i form av friluftsliv for unge og eldre. Og opplevelser av rekreasjon og stillhet. Men her, som ellers, ser vi at der det lokkes med penger, må naturen vike og landskap forandres. Nå er Ørje i ferd med å bli omringet av vindturbiner. Virkningen på landskapsbildet blir enorm.
Dette er intet mindre enn bevisst og villet hærverk. Og aller verst: Totalt unødvendig! Vi redder ikke verdens klima ved å ødelegge egen natur. Noen snakker om Norge som grønt batteri for Europa. Det batteriet må i så fall bygges på vår nasjonale skatt – den unike norske naturen. Men da må noen ta vare på den. NVE og OED vil ikke. Miljømyndighetene makter det ikke. Dagens lovverk er utilstrekkelig til å forhindre stadig nye inngrep, og jeg ser heller ingen politisk vilje til nytenking. Og det er en fare for at lokaldemokratiet i dag fungerer mer som en trussel enn som et vern for kommunenes eget landskap. Et landskap som i utgangspunktet skal være et fellesgode for alle innbyggerne.
Skal vi bare se på at naturen mister alt vern, eller skal vi gjøre noe med det?
Karin Leonhardsen i Smaalenene 26. februar 2016.