Spørsmål til Nord-Odal kommune

I starten da vindkraftspørsmålet kom på banen, var inntekten til kommunen angitt til ca. 150 mill. over ca. 20 år. Nå er det snakk om ca. 10 mill. årlig i 20-25 år. Finnes det en undertegnet avtale med E.ON på dette beløpet?

Finnes det en skriftlig avtale på at de 4-6 ansatte i driftssenteret blir lokale? Er det inngått skriftlige avtaler med lokale personer/bedrifter for de såkalte «lokale tjenester»?

Vindmøllene ble i begynnelsen angitt til å bli ca. 175 meter høye. Senere kanskje 200 meter eller mer, og nå tilbake til «kun» 175 meter. Hva blir den endelige høyden?

Når blir det satt av penger til opprydding?

Oppstillingsplass per turbin oppgis til 1,5-2 mål. Fakta?

Hvor blir innfartsveiene til Songkjølen og Engerfjellet lagt? Dette er viktig for mange av Nord-Odals innbyggere. Ryktene går. Vi ønsker fakta.

Vindmøller kan vi leve med, har noen uttalt. Det er dog ikke helt sikkert at de som får anleggstrafikken over tunet/forbi døren i to år, kan leve med dette.

Offentlig har fordelene økt mens ulempene har tilsynelatende minket. Men en eventuell økt inntekt til kommunen reduserer jo på ingen måte de negative konsekvensene for beboerne.

Å satse på en fast inntekt fra vindkraft blir omtrent som å planlegge nedbetaling av huslån med overtidspenger. Hva skjer med kommunen når vindmøllene slutter å «vifte inn» penger til kommunekassa?

For svært mange, på både ja- og nei-siden, er det viktig å få fakta på bordet.

For øvrig har man lagt merke til at selve klimaspørsmålet nå stort sett ser ut til å være glemt.

Jan Haakonsen

Glåmdalen: 23.01.16.