23. des, 2015

Tilsvar: Vindkraft

 

Spørsmål til Nord-Odal Høyre i forbindelse med gjenopptakelse av vindkraftsaken.

Leser i Glåmdalen 19/12 at Høyres Finn Egil Sandmo ser det nye tilbudet fra E.ON som en garanti for at kommunen kan greie å opprettholde tjenestetilbudet i framtida uten å øke avgiftene vesentlig. Innebærer det nye tilbudet fra E.ON at kommunen nå får inntekter fra annet enn eiendomsskatt? Det har lenge vært diskutert behov for et nytt opplegg for beregning av eiendomsskatt, og regjeringen har hatt et notat på høring. Høringsfristen er nå ute.

Forslaget kan medføre at eiendomsskatten på vindmøller faller bort. Nord-Odal kommune mister i så fall alle sine inntekter fra eiendomsskatten med mindre E.ON garanterer å dekke inntektstapet som oppstår ved et eventuelt bortfall. E.ON vil tjene stort på dette. Om eiendomsskatten består, vil anleggene likevel nedskrives og inntektene bli sterkt reduserte i forhold til det E.ON forespeiler.

Et annet viktig punkt er at det mangler avklaring av hvem som står ansvarlig for opprydding ved en eventuell konkurs. Er det kommunen? E.ON satte opprinnelig ikke av midler til opprydding før etter 12. drifts­ år. Er dette endret? Hvis ikke, kan eventuelle inntekter for kommunen noen år fort snus til store utgifter.

Hvordan er dette sikret i det nye tilbudet fra E.ON? Hva med videresalg av konsesjonen, hvilke betingelser videreføres da? Her er det mange løse trå­ der og mye som må på plass.

Jeg er enig med ordfører og Ap's Lasse Juliussen; jeg kan ikke se hva som er så mye bedre med dette tilbudet som nå skulle gjøre det verdt å si ja til. Tvert i mot utgjør det en stor økonomisk risiko som tas på innbyggernes vegne. Besøkssenter og skiløype (avbøtende tiltak for ødeleggelser av etablert løypenett) kan virke interessant, men det holder jo ikke at det høres fantastisk ut.

Det interessante for kommuneøkonomien er vel snarere hvem som bygger, drifter og vedlikeholder, hva besøkstallene forventes å være, og ikke minst analyser av positive ringvirkninger opp mot hva kommunen mister for all framtid ved å etablere et industriområ­de for vindkraft som kommer til å prege natur og landskap i hele den vestlige delen av kommunen.

Leser videre at Sandmo er en flittig turgåer og mener vi kan klare det fint om det blir vindmøller på Songkjølen og Engerfjellet. Nå er vel ikke det grunnleggende spørsmålet hva vi som bor her nå kan klare, men snarere hva naturen kan bære og klimaet tåle framover.

Vindkraftprosjektene i Nord-Odal handler om å anlegge et 30 km langt veinett i myrlendt og kupert terreng, i tillegg til å reiser et 40-talls enorme vindmøller med tilhørende oppstillingsplasser. Myrer er som kjent karbonlagre og avgir store mengder CO2 dersom de tas hull på. Her blir det behov for å grøfte og drenere myrer, i tillegg til sprenging og masseuttak.

Når en vet at: «Grøfting og drenering av myrer er en betydelig miljø- og klimatrussel. En tredel av myrene våre er ødelagt bare de siste 100 årene. Tre–fire prosent av de årlige CO2 -utslippene i Norge kommer fra ødelagt myr» (ref. Samarbeidsrådet for biologisk mangfold, Sabima; http://sabima.no/et-helt-perfekt-karbonlager ), blir det beste klimatiltaket i Nord-Odal å la myrene og kollene på Songkjølen og Engerfjellet ligge der som de alltid har gjort.

Ellen Røhne Amundsen, innbygger og berørt naboskogeier i Nord-Odal, engasjert i La Skogen Leve

Glåmdalen 23.12.15.