Statkraft og Fosen – et skuespill i fem akter
Adresseavisa: Innlegg ved Vidar Lindefjeld, rådgiver i La Naturen Leve.
For tiden kan vi følge med på et selsomt skuespill. Hovedrolleinnhavere: Statkraft og statsrådene Mæland (næring) og Lien (olje/energi). Handlingen er denne:
Fortelleren: Statkraft har lenge vurdert å bygge et stort og omfattende vindindustrianlegg på Fosen i Trøndelag. Prosjektet er et av de dyreste i norsk fastlandsindustri med en kostnadsramme på ca. 7 milliarder. Omfattende naturinngrep har ført til mange protester.
1. akt: Statkrafts styre beslutter i begynnelsen av juni i år, etter grundige vurderinger, å avslutte prosjektet. Det er ulønnsomt. Nyheten sprekker den dagen NVE holder sin store vindkraftkonferanse i Drammen. Konferansen er lamslått. Statkraft innkalles for å forklare situasjonen og konserndirektøren sier som sant er, styret finner det ikke forsvarlig å fortsette. Klam fortvilelse brer seg i forsamlingen.
2. akt: Dagen etter. En hel vindkraftbransje raser. Organisasjoner med sugerør i næringen er i harnisk. Kommuner er vantro. Og selvsagt kommer regjeringen på banen. Næringsministeren og olje- og energiministeren er sjokkert, overrasket, skuffet, forbannet etc. Politikerne, særlig de fra Midt-Norge, krever styrets hode på et fat. Nærings- og fiskeridepartementet har like før foreslått å styrke egenkapitalen i Statkraft med ti milliarder kroner. Det vil bidra til at selskapet kan gjennomføre investeringer innenfor fornybar energi på ca. 60 milliarder frem mot 2018. Riktignok er ikke pengene øremerket Fosen, men likevel. Det får da være grenser for frekkhet fra styret i et statsforetak! Selvsagt må politiske fornybarvyer samt distriktsinteressene overstyre bedriftsøkonomi og styrets snevre lønnsomhetshensyn. Marit Arnstad krever tilbakebetaling av alle milliardene, Mæland krever forklaring.
3. akt: Hardt presset kryper Statkraft til korset. Styret vil vurdere det hele på nytt. Plutselig er det funnet mulige løsninger, med litt færre turbiner her og litt flere der, som kanskje kan gi lønnsomhet likevel. Dessuten er Credit Suisse kommet med. En bank som riktignok både i 2013 og 2014 er bøtelagt i USA for tvilsomme transaksjoner, men OK. Så dermed lover Statkraft at innen utgangen av september skal nytt svar foreligge. Politikerne roer seg, dette skal nok gå bra!
4. akt: Utgangen av september. Følbar nervøsitet i bransjen. Kommer ikke Statkrafts beslutning? Den kommer 14. oktober: Styret er fortsatt ikke klar til å investere. Regnestykket går ikke helt opp. «Det er først når vi har detaljprosjektert og optimalisert prosjektet og gjennomført både tilbudsforespørsler og forhandlinger med leverandører at vi har et grunnlag som gjør at vi kan beregne lønnsomheten med noen særlig sikkerhet». Ny frist første kvartal 2016.
5. akt: Manus ennå ikke ferdig. Politikere og andre arbeider iherdig i kulissene og påvirker Statkraft med alle midler. Det trues og lokkes. Politisk prestisje og angivelige lokale fordeler legges i vektskålen. Ingen nevner at styret har selvstendig ansvar for selskapets langsiktige interesser, for forretningsmessige vurderinger og for et lønnsomt og veldrevet Statkraft.
Hva blir skuespillets avslutning? Vil vi se at reelle økonomiske hensyn avgjør - eller får politikernes høyst uprofesjonelle innblanding og utidige press gjennomslag? Tenker noen på tvilsom bruk av dine og mine skattepenger?
Den som lever, får se!
Adresseavisa: 29.10.15.