17. okt, 2015

Perspektivløst

Det finnes sannsynligvis langt mer lovende klimatiltak med større potensial for fremtidsbasert næringsliv enn å kaste penger etter vindkraft eller vedfyring, sier forfatteren.

Perspektivløst

3. oktober skrev DN «Norge taper fornybar-kampen». Et av hovedpoengene i artikkelen er at Norge bare ligger på 33. plass i en rangering av attraktive land for investeringer i fornybar energi. Det bør vi være glade for. Jeg skal kort forklare hvorfor.

For det første er prisene på elektrisk kraft lave i Norge. Dette skyldes økende tilbud og fallende etterspørsel. Eksperter på kraftmarkedene forventer at elektrisitetsprisene forblir lave i overskuelig fremtid. Under slike forhold er det lite fornuftig å øke produksjonskapasiteten ytterligere: det vil bidra til enda lavere priser og føre til redusert lønnsomhet i eksisterende kraftproduksjon. Støtte til økt kapasitet fører med andre ord til at den samlede kapitalavkastningen i norsk økonomi går ned.

Dernest er økning av produksjonskapasiteten ikke uten kostnader. Dette gjelder spesielt vindkraft som ofte krever ekstra investeringer i linjenett og øvrig infrastruktur. Det er dessuten betydelige miljøkostnader ved vindkraft både i form av skade på fugl, støy og naturinngrep ved nye linjetraseer.

For det tredje fører lavere elektrisitetspriser til at det blir vanskeligere å få gjennomslag for andre tiltak i økonomien der det er rimelig å forvente større klimagevinst og reduserte miljøkostnader.

Ensidig fokusering på fornybar energi har også noen ringvirkninger som umiddelbart ikke er så åpenbare. For eksempel vil økt vedfyring gjøre det vanskeligere å bruke trevirke til andre formål med langt større potensial for verdiskaping og reduserte klimagassutslipp fra norsk økonomi.

Kampen om å komme høyt på listen over land med lukrative støtteordninger for fornybar energi er en kamp hverken Norge eller klimaet har råd til at vi skal vinne. Det finnes sannsynligvis langt mer lovende klimatiltak med større potensial for fremtidsbasert næringsliv enn å kaste penger etter vindkraft eller vedfyring.

Eirik Romstad, Handelshøyskolen, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Kilde: DN 9. oktober 2015.