Vindkraft og romantikk

Tilsvar til Siri Kalvig - artikkel i DN lørdag 3.oktober 2015.

"Romantiske miljøvernere" sier du. Jeg kan forsikre deg om at her er det ikke mye romantikk.  Her er det fakta. Her er det kunnskap. Og her er det innsikt. Vi bryr oss om landet vårt og naturen her, det burde du også gjøre. 

Du er etablert og respektert og du har masse kunnskap om vær og alt tilhørende. Og det beundrer vi deg for. Samtidig gjør det at de saker du fronter automatisk vil få noe troverdig og skikkelig over seg. Ser folk at du engasjerer deg i noe, så vil folk tro på det. 

Men at du tror på lønnsomheten i vindkraft er vi overhodet ikke enige i.  Prisene faller, regnet øser ned, prosjekt etter prosjekt rammes av dårlig økonomi, bare å se til Sverige. Det var en grunn til at Statkraft i første omgang trakk seg på Fosen. Før de ble innhentet av omskrivninger og lobbyvirksomhet og prestisje.  Vindkraft på land i Norge er blitt ren symbolpolitikk. Regjering og Storting kan peke på turbinene og si, se hva vi har fått til. Som synlige bevis står de der. Fullstendig unødvendige står de der. Det eneste de beviser er at Norge må bygge utenlandskabler og helst anlegge aluminiumsverk på Vestlandet FOR Å FÅ BRUKT OPP ALL STRØMMEN SOM ER TIL OVERS.  Hvordan samsvarer dette med IEA - som sier at energi-økonomisering er veien å gå?  Vi sløser vanvittig - men i stedet for å ta til vettet skal vi altså bygge ut mer for å få brukt mer.

Vi er motstandere av vindkraft på land i Norge, men det betyr ikke at vi ikke har innsikt i det vanskelige temaet vindkraft.  Flytende vindkraft til havs er mye mulig at er noe å satse på. Der kan vi være enige, men når vi kommer på land - så er det ikke like enkelt lenger.  Vi har ingen nasjonal plan for utbygging, og derfor ingen kontroll på om hensynet til naturen blir godt nok ivaretatt. Verdien av naturen og verdien av framtidig turisme er ikke dokumentert.  
På land vil utstrakt utbygging forårsaker enorme ødeleggelser. Vi har da vel nok av naturkatastrofer, flom og ras om vi ikke skal åpne milevis med myrer og slippe ut CO2 og metangass. Myrene holder på fantastiske mengder med vann, og det bør da du vite. Vi er noen mennesker midt oppi dette her også.  Noen som liker å ferdes ute, som faktisk setter veldig stor pris på det. Som gleder oss over landskapet, over stillheten, over horisonter som er uforanderlige.  Vi trenger noe som er uforanderlig i vår verden i dag. Og turister som kommer til Norge, kommer ikke for å se vindkraftverk - det har de mer enn nok av selv - de kommer for å se uberørt norsk natur! 

Er det å ville ta vare på dette, det samme som å være romantiske naturvernere, så ok, men bruk det ikke som skjellsord, tvert imot handler det om å kjenne ansvar - det er mer enn å "tørre å satse" på noe som tar livskvaliteten fra folk.

Karin S N Leonhardsen, Aulie

På trykk i Dagens Næringsliv 08.10.2015 i forkortet utgave.