Vindkraft gir store tap
I GD den 13. ds. stilte Karin L. Leonhardsen spørsmålet om hvem som tjener på vindkraft. Vi slutter oss til hennes konklusjon mht. Tord Liens begrunnelser for konsesjonen, men vil legge til noen momenter:
75 – 80 % av investeringen går til turbinleverandøren, dvs. ut av landet. Bare en håndfull grunneiere og et fåtall regionale og lokale leverandører kan få kortsiktige inntekter.
Dagens turbiner er ikke utviklet for tøffe nordiske klimaforhold, og betyr store og kostbare problemer og en levetid på bare 12 – 15 år.
På Statskrafts Mörttjärnet vindkraftverk er 14 av de 37 ca. 2 år gamle Siemens-turbinene tatt ned for om mulig å få reparert dem.( http://www.op.se/jamtland/bracke/det-kom-som-en-overraskning) Det har medført at Statkraft, iflg. E14, «blåste bort» NOK 1,82 milliarder i fjor. De har også stoppet videreføring av flere planer i Sverige.
Ser en bort fra investeringsstøtten (som falt bort i 2012), viser ingen norske vindkraftverk til driftsoverskudd. Derimot er flere av tapene på sekssifrede beløp.
Lien vektlegger at Sirdal kommune er positiv til prosjektet, men bakgrunnen for holdningen er ganske «spesiell». Havguls avtale med kommunen omfatter bidrag og støtte på til sammen NOK 25 mill. I tillegg inneholder avtalen garanti for årlig dekning av NOK 12 mill. om eiendomsskatt på verk faller bort. M.a.o «et tilbud som ikke avslås». Slike har vel en egen betegnelse.
Lovligheten er meget tvilsom. En av landets fremste eksperter på forvaltningsjus, jusprofessor Jan Fridthjof Bernt ved Universitetet i Bergen, tviler på at tiltakshavernes kjøp av goodwill på denne måten er lovlig. Han uttaler, sitat: “Mye kan tyde på at vedtaket i Sirdal er ulovlig.” Dette stiller Liens begrunnelse i et merkelig lys.
30 km2 av regionens unike landskap og et fjellområde med de best bevarte naturverdiene i regionen vil bli rasert for all overskuelig framtid av 30 km veier og store oppstillingsplasser.
Sirdalsheiene er regionens viktigste leveområder for hubro som Norge har en internasjonal forpliktelse til å ivareta. Det finnes også andre truede fuglearter her, sammen med store bestander av ryper og skogsfugl, som vil kunne kollidere med rotorer, tårn og kraftlinjer.
Dette er et svært viktig friluftsområde på Sør-Vestlandet med nærhet til store befolkningssentra langs kysten som det heller ikke er tatt hensyn til.
Liens påstand om god balanse mellom et bidrag til ny fornybar kraftproduksjon og hensynet til
naturmangfoldet blir derfor innholdsløst politikerprat.
Tidligere i år karakteriserte Lien Raskiftet som et «banebrytende prosjekt». Som første vindkraftverk 800 m over havet, i kupert terreng i store myrområder i kaldt klima, medfører det vel riktighet. Men ut fra erfaringene, bl.a. fra Nord-Sverige, vil det heller bli et meningsløst og kostbart forsøksprosjekt.
Stadig justeringer av planer vitner om lite profesjonell planlegging. Transportveier fra kai og adkomstveier for komponenter og utstyr er forandret 3 – 4 ganger.
På grunneiermøtet 13. august ble det fastslått at sentrale deler av planområdet vil bli avstengt vinterstid, selv om det gjentatte ganger er poengtert at bruken av friluftsområdet ikke skal endres, men være åpent for fri ferdsel som i dag.
Turbinenes totalhøyde er nå kommet opp i 205 meter, og bryter med forespeilt høyde på 150 meter. Negativ landskapsdominans, som i utgangspunktet er vurdert som stor, vil øke ytterligere. I tillegg vil støy, iskast, refleksblink og skyggekast bli påvirket negativt.
I Europas største planlagte vindkraftverk på land, Markbygden utenfor Piteå i Nord-Sverige med ca. 1.100 turbiner, stoppet utbyggingen helt opp våren 2013. Det manglet SEK 2,7 milliarder til neste byggetrinn med 77 turbiner hvor infrastrukturen var relativt klar.
VD Annika Helker Lundström i bransorganisasjonen «Svensk vindenergi” uttalte dette om saken, sitat: «Just nu är läget tufft för många i branschen ...” – så tøft at de første konkursene er et faktum.
At dette skjer i Sverige – hvor vilkårene for vindkraft hevdes å være mye bedre enn i Norge – burde være enda en oppvekker.
KONKLUSJON: Eidsiva Vannkraft AS/ Austri Vind bør snarest skrinlegge vindkraftplanene og spare et gjeldtynget selskap – som også sliter med sviktende inntekter – for en lånefinansiert feilinvestering på et par milliarder.
Snefrid Reutz-Håkenstad.
Styreleder i «La Raskiftet Leve».
Håvard Melbye
Regionleder Øst i Miljøvernforbundet (NMF), saksbehandler for vindkraft/natur.
Oversendt Gudbrandsdølen Dagningen 17.09.15.