Dag Norberg: Eidsiva og ansvarlige lån

I møte i Gjøvik formannskap av 26.august 2015 gjøres det et enstemmig vedtak om ikke å konvertere Gjøviks ansvarlige lån til Eidsiva på ca. kr 50 millioner til aksjekapital i Eidsiva.                                                                                                                

Dette er et fornuftig vedtak som Gjøvik er tjent med, og varaordfører Torvild Sveen bør ha honnør for solid argumentasjon og solid gjennomføring av denne saken.

I min artikkel i OA av 24. juli 2015 med tittel - Eidsiva og hjelp fra eierne – kaller jeg dette lånet et gullkantet papir. Lånet løper med en rente på 7 % p.a. og det gir Gjøvik kommune en årlig renteinntekt på ca. kr 3.5 millioner. Jeg anbefaler i samme artikkel Gjøvik kommune om ikke å konvertere lånet over til aksjer i Eidsiva. Gjøvik kommune vil ikke være garantert årlig utbytte av disse aksjene. Markedsverdien av unoterte aksjer som disse vil også være vanskelig å verdiansette. For Eidsiva er betjening av dette ansvarlige lånet, som er på totalt kr 1.5 milliard, og som gir eierne en årlig renteavkastning på ca. kr 105 millioner, en meget gunstig økonomisk måte å honorere sine eiere på.                                                                         

Som kraftselskap betaler Eidsiva en grunnrenteskatt på 31 %, i tillegg til selskapsskatten på 27 %. Eidsiva har med andre ord en totalbeskatning på 58 %. Det betyr at renteutbetalingen til eierne fra Eidsiva gir Eidsiva et skattefradrag på ca. kr 61 millioner (58 % av kr 105 millioner). Skatteetaten tar med andre ord mesteparten av omkostningene med dette lånet.                                                         

En kan ha en viss forståelse for at Eidsiva ønsker å styrke sin egenkapital med kr 1.5 milliard. Avsetninger til eventuelle tap i forbindelse med en nødvendig snuoperasjon i selskapet og avsetninger i forbindelse med "gullpensjoner", er elementer som vil belaste egenkapitalen. Men jeg finner det ikke akseptabelt at denne regningen skal sendes til eierne, herav Gjøvik kommune, ved å be eierne gi fra seg sikre lån og sikre inntekter for å styrke egenkapitalen i Eidsiva. For Gjøvik kommune vil en konvertering av lånet til aksjer i Eidsiva kunne bety en svekkelse av tjenestetilbudet til Gjøviks innbyggere f.eks. i form av redusert antall lærerstillinger eller redusert antall sykehjemsplasser.                                                  

Eidsiva har i dag en bokført egenkapital på ca. kr 5 milliarder.                                                                                        

Varaordfører Sveen var klar i sin tale i formannskapet når han sier at ordfører Iddberg skal legge fram forslag på eiermøtet i Eidsiva, om at det bør gjennomføres en uavhengig granskning av Eidsiva.

Ordfører Iddberg var inhabil i saken da han har verv i Eidsivasystemet.                                                                           

Eidsiva er et kraftselskap som disponerer enorme verdier i form av naturressurser på vegne av felleskapet. Selskapet har tilgang på fossefallrettigher, store vannkraftmengder og et omfattende distribusjonsnett for strøm i Hedmark og Oppland. Når det gjelder nettjenester er selskapet beskyttet og priviligert av et offentlig monopol.

Hva har gjort at et selskap, med et slikt utgangspunkt til å drive lønnsomt, har kommet i en slik situasjon at det må gå ut å be eieren om hjelp. En granskning ville kunne gi ytterligere svar.                                                                                          

Et punkt i denne forbindelse må eierne vie oppmerksomhet. I min artikkel i OA av 14.november 2014 med tittel – Eidsiva og Reitenutvalget – siterer jeg den meget erfarne industrimannen Asbjørn Reinkind, som ble sparket som styreformann i Moelven Industrier av konsernsjef i Eidsiva, Ola M Rinnan.                                                                                                                              

Reinkind uttalte:" Prosessen er et resultat av Gutteklubben Grei holdninger der det handler mer om gamle venner rundt Mjøsa enn arbeidsplasser, vekst og hva aksjene kaster av seg. Slikt har andre virksomheter andre steder i landet gjort seg ferdig med på 1980 - tallet."                                                                                                       

Det aner oss at Reinkind, som ikke kommer fra Mjøsområdet, i denne saken ble møtt av sterke nettverk med forgreininger langt inne i næringsliv, politikk, presse og byråkrati.                                                                                                                

Er det slike nettverk Eidsiva har omgitt seg med? I tilfelle er det meget usunt og for eierne en lite lønnsom og framtidsrettet forretningsmodell.

Flere har bedt om granskning, først ut var kommunestyrerepresentant Finn Olav Rolijordet, så to ganger i GD på lederplass, og nå et enstemmig vedtak i Gjøvik formannskap.

Det er å håpe at de andre eierne av Eidsiva tar beslutningen om at en uavhengig granskning skal foretas.

Dag Norberg, 28. august 2015

Kommunestyrerepresentant Gjøvik Høyre.