«Det er ikke dokumentert at denne utbyggingen vil gi lokale arbeidsplasser, bortsett fra kanskje eventuelt i anleggsperioden. Er det lettjente penger vi er ute etter? Det er mye usikkerhet rundt det meste i dette prosjektet», poengterte Siv Rønningen, Trysil-KrF.

Siv Rønningen (KrF) fra konsesjonsdebatten i Trysil:

 

"Det er litt rart å se i avisen i dag at saken egentlig er avgjort før den kommer til formannskap og kommunestyre. Med all den usikkerhet og ulemper som har kommet fram, er det besnærende å tro at det er penga som rår. Ville osingene hatt vindmøllene uten at det fulgte med penger? Og hvordan skal de brukes? Og hvem skal forvalte dem?"

 

 

Konsesjonssøknaden behandles 28. november 2013 i Åmot kommunestyre.

Grendeutvalgets leder i Søre Osen, Helge Haugen, ser flere muligheter enn problemer. SOG skal spille på lag med grendefolket først etter konsesjonstildeling... ?

Lars Erik Hyllvang, ordfører i Engerdal:

"For politikerne i Engerdal har eierskapet bak Austri Vind også vært viktig for den positive innstillingen til vindkraft. Austri Vind er eid av Eidsiva Energi, Gudbrandsdal Energi og Statskog, som alle er viktige samfunnsaktører i regionen, blant annet i Engerdal. Dette inngir tillit til at en vindkraftutbygging vil være positivt for kommunen", sier han.

På trykk i Norweas temabilag om vindkraft 2013. Se side 14 under: «Positiv stemning for vindkraft i Engerdal»:

//www.vindenergi.no/f/565_temabilag-vindkraft-2013.pdf

Hvis Hagebakken er opptatt av fornybar energi, hvorfor er han da sterk motstander av ytterligere nedregulering av Osensjøen? Det er da bare å nedsette et utvalg som kan forhandle om avbøtende tiltak i form av lokale midler som vil tjene fellesskapet rundt sjøen!

 

 

Klima-argumentene var ikke så framtredende i konsesjonsdebatten hos grunneier Per Hagebakken (Trysil Sp), Søre Osen, heller.

 

 

 

 

 

 

Jeg har forsøkt å skaffe meg all kunnskap som er viktig å ha for å ta riktig avgjørelse i en sak som er så viktig for lokalsamfunnet jeg er en del av.

            Her har grunneierne mulighet til å tjene litt på utmark som er tilnærmet null verdt i dag. Området vil bli mer tilgjengelig. Sp mener det er viktig at grunneier kan utnytte sine arealer på best mulig økonomisk måte.

            Vi var på fagtur til Ludvika og så på vindmøller og fikk innblikk i støy og naturinngrep. Støyen var svært beskjeden. Vi måtte være helt stille for å høre dem 350 meter unna mens de produserte. Susen fra skogen overdøvet nesten møllene.

            Rundt lavfrekvent støy råder det en del usikkerhet, men i sommer la to svenske forskere fram støymålinger på Radisson. Ifølge dem må det spesielle værforhold til for at støyen skal bli merkbar: Det må blåse i høyden, være vindstille på bakken og i tillegg være lavtrykk for at det skal bli noe problem.

            Så til det visuelle. Vindmøller synes. Noen vil oppleve dem som flotte, andre ikke. Jeg bor på østsida av Osensjøen og vil se mange, men bekymrer meg ikke.

            Mest sår i naturen lager vegene. Vi har allerede milevis av skogsbilveger. De er til berikelse for bærplukkere, jegere og folk på elgsafari. Vegen på vestsiden av Osensjøen er kanskje av de dårligste i hele Trysil. Med vindmølleutbygging må det gjøres utbedringer som kommer alle på vestsiden til gode. Det er kanskje det viktigste for Osen-samfunnet på sikt.

            Ifølge framforhandlet avtale skal lokalsamfunnet tilgodeses med midler til avbøtende tiltak. Blir de brukt riktig, kan området rundt Osensjøen bli attraktivt og gi økt tilflytting.

            Raskiftet brukes av friluftsfolk, men ikke store folkeskarer. Det er litt trafikk i sesongen for bærplukking og jakt samt vinterferie og påske. Området utgjør omkring 10 % av friluftsområdet rundt Osensjøen på Trysilsida.

            Det er håp om sårt tiltrengte arbeidsplasser. En aktiv tomte- og boligpolitikk i samarbeid med vindselskapet kan gi håp om vekst. Turisme har vi hatt i mange tiår uten at det har stoppet den negative utviklingen i folketallet. Fra reiselivet kjenner vi igjen argumentasjonen rundt skytefeltet.

            Furutangen viser at det ble ikke som motstanderne sa. Men det er bra med motstandere som skaper debatt og hjelper til å belyse slike inngrep på en best mulig måte.

            Jeg opplever ikke et splittet lokalsamfunn. Det er naturlig med flere syn i en slik sak. Om motstanderne roper høyest, betyr det ikke at de er flest. Det viktigste er at de unge er mest positive. De ser muligheter og ikke bare ulemper. Også blant hyttefolk er det mange som ønsker miljøvennlig kraft velkommen. Flere fellesprosjekter som badeplassen vil gagne både dem og fastboende.

            En utbygging vil gi sårt tiltrengte kroner i kommunekassa til beste for alle som bor i Trysil. Denne utbygginga gir mer til kommunen enn reguleringa av Osensjøen, konsesjonskraft og eiendomsskatt fra kraftanleggene til sammen. 

Ordfører Norderhaug fra konsesjonsdebatten i Trysil:

«Dersom NVE går inn for å gi konsesjon til Raskiftet, er det imidlertid viktig at vi uansett utgangspunkt greier å samle oss og sikre at vi kommer best mulig ut av en utbygging, enten det gjelder delaktighet i leveranser under utbyggingsfasen, avbøtende tiltak lokalt og utnyttelse av de muligheter en driftsfase kan medføre.

            Jeg oppfatter avtalen med Austri som en balansert avtale som sikrer en forutsigbar godtgjørelse gjennom konsesjonsperioden og legger et grunnlag for nødvendige avbøtende tiltak og mulighet for framtidig næringsutvikling. Det siste er i stor grad avhengig av at næringslivet i Trysil og regionen kjenner sin besøkelsestid og finner fram til samarbeidsformer som gjør oss i stand til å delta i de ulike anbudene. Kommunen har selvsagt et spesielt ansvar for å samarbeide med alle berørte parter.

            Blir det et ja til utbygging, vil vi umiddelbart gå i dialog med Austri, grendeutvalget og andre samarbeidsgrupper i Søre Osen, lokalt næringsliv og regionale myndigheter med hensyn til utbedring av veien.

            Det er mange forhold som må ivaretas som vil kreve et betydelig engasjement både fra administrativ og politisk ledelse i kommunen. Får vi en utbygging, må vi gå sammen om å utnytte mulighetene.» 

Åmot Høyre har hele tiden vært positiv til vindkraftutbygging. Rustad har blant annet uttalt: «Inntektene som et vindkraftverk gir, taler for at Åmot bør si ja. Vi trenger ikke stenge unna alt om vi går for vindkraft. De argumentene minner meg om da Høgskolen etablerte seg her. Mange var imot fordi de var redde for fyll og bråk.»

15.februar 2013 behandlet Åmot kommunestyre avtaleforslaget og konsesjonssøknaden for Raskiftet. Åpnet for nye utredninger og politiske kamper.

 

Østlendingen:

Varaordfører Sissel Rustad (H): « Når noen banker på døra med 100 millioner kroner i løpet av 25 år, så er det positivt. Jeg forstår at noen kan være skeptiske, men vi har mye uberørt natur, også om vi får vindmøller. Her må vi se på helheten, og man kan ikke styrke helse og skole med bare blåbærlyng», fortsatte Rustad, med klar henvisning til at hun ønsket å si ja til vindkraftverk i Raskiftet. Hun fikk støtte av Frps Frank Buen som også ville at de skulle si ja til konsesjonssøknaden.

- Vindmøllene vil knapt bli synlige fra hyttefeltet her på Furutangen, og vi trenger strøm. Dessuten må vi huske på at dette vil gi 57 arbeidsplasser (hvor får Buen det tallet fra?), i tillegg til at hundrevis vil bli sysselsatt i byggeperioden. Det gir inntekter og verdiskaping, og arbeidsplasser vokser tross alt ikke på trær her,sa Buen (Frp).

Høyres Reidar Flaksnes påpekte at det var viktig å fokusere på det positive, i tillegg til at kommunene trenger inntektene et vindkraftverk vil gi.

«Vi må se det positive».

Sissel Rustad (Åmot Høyre):

«Det er blitt sagt at naturen blir ødelagt hvis vi får et vindkraftanlegg, men vi må se hva det gir kommunen. Vi har jobbet intens og fått en gullkantet avtale som gir oss pengemessige overføringer hvert år. At grunneiere har inngått pakt med utbygger Austri Vind, vil dessuten gi kommunen skattepenger. Området blir mer tilgjengelig for folk og trolig også en turistattraksjon slik sånne kraftverk er blitt andre steder», sier Rustad, og viser til kraftverket på Høg-Jæren der det angivelig var slik.

 

- Gir arbeid

«En halv million kroner hvert år til Osen-samfunnet, er det som følger med en eventuell vindkraftutbygging. Det er også et viktig moment», påpeker de to åmotpolitikerne. «At utbygger fortrinnsvis skal bruke lokal arbeidskraft i utbyggingen, vil styrke næringslivet. Det er snakk om ganske mange arbeidsplasser, og utbyggingen vil gå over mange år», sier Rustad. «Det er altså ikke bare vindmøller vi skimter i horisonten». «Det blir mange ting, også styrking av veisystemet på vestsida av Osensjøen», supplerer Kristiansen, som mener det er størst grunn til å glede seg, og ikke ergre seg over vedtaket.»

 

Østlendingen 4. februar 2014 - etter NVEs konsesjonsvedtak.

Derfor var Frank Buen (Åmot Frp) og alle i lokallaget for Raskiftet vinkraftverk: "Ikke bare gir det kjærkomne inntekter i form av eiendomsskatt og ekstra kompensasjonsmidler. Det åpner også for at Raskiftet blir tilgjengelig for allmennheten på en helt annen måte", sier han.

13. februar 2013, Østlendingen (Ikke naturfiendtlig): Ole Gustav Narud, gruppeleder for Åmot Senterparti: «Jeg har sagt at jeg går inn for denne utbyggingen først og fremst fordi vi trenger de inntektene i kommunen som denne utbyggingen vil gi.»

"Her i Åmot ser vi mer på det økonomiske aspektet enn i Trysil. Vi mener at de som bor i Osen får en styrke ved at de får en inntekt, eller kapital, tilført som de kan bruke i Osensamfunnet", sier Dørum. Stikk i strid med det de som allerede driver næring i området selv mener.

SOG er meget positive til et næringsutviklingsprosjekt som kan knytte bygda til selve prosjektet under byggingen. Men hva med konsekvensene for etablerte arbeidsplasser innen turist- og reiselivsnæringa rundt Osensjøen? Er noen arbeidsplasser mer verdifulle enn andre?