21. sep, 2014

Klage Snefrid og Ragnar Reutz-Håkenstad

 

                                                                            Søre Osen, 19. februar 2014   

 

KLAGE PÅ ANLEGGSKONSESJON – RASKIFTET VINDKRAFTVERK

 

Innledning

Viser til NVEs konsesjonsnyheter av 31. januar 2014 der det meldes om at Austri Raskiftet DA er tildelt konsesjon i medhold av energiloven § 3-1 for å bygge og drive Raskiftet vindkraftverk med nettilknytning og tilhørende infrastruktur i Trysil og Åmot kommuner, Hedmark fylke.

 

Undertegnede ble eiere av eiendommen Fagerhøi, kjent som Hammeren leirsted, høsten 2011. Gnr. 76. Bnr. 32 i Trysil kommune. Opprinnelig Hammeren gamle skole, innviet 1924. Eiendommen ligger på østsida av Osensjøen, ca. 1,5 mil fra sørenden, innenfor et naturområde som er regulert som hensynssone. Samtlige overnattingsrom/oppholdsrom har direkte utsyn til sjøen og det planlagte vindkraftverket. Avstanden til nærmeste turbin vil være i underkant av 3 km. Hadde selgeren overholdt opplysningsplikten mht. vindkraftplanene og vindmålermasta, hadde vi ikke kjøpt eiendommen. Våre planer innenfor naturbasert reiseliv/kulturformidling har ligget på is siden konsekvensutredningen var et faktum. Nå avventer vi situasjonen i påvente av en endelig konsesjonsavklaring.  

 

Vi har rettslig klageinteresse i saken, og inngir med dette vår klage. Anmoder OED om å omgjøre NVEs konsesjonsvedtak. La Raskiftet Leve!

 

Vår klage – en avklaring

 

Vår klage retter seg først og fremst mot NVEs vurderinger og begrunnelser for å avvise videre utredninger knyttet til støy, der i blant tilleggsutredninger for lavfrekvent støy, samt at «NVE ikke vil kreve utredninger av helsevirkninger dersom det gis konsesjon, da dette krever større forskningsprosjekter».

 

Vi fremmer påstanden om at NVEs oppfattelse og håndtering av dagens vindmøllestøy, tilsvarer 90-tallets syn og praksis, og er helt uakseptabelt! Etter at vindturbinene har krøpet på land, turbiner som opprinnelig var tiltenk vindkraftproduksjon off-shore, har problemene rundt lavfrekvent støy akselerert. Vi krever at NVE tilpasser seg virkeligheten mens vi venter på at retningslinjen/veiledningen oppdateres. 

 

Vi anmoder derfor OED om å kvalitetsikre vår påstand om at NVEs syn på vindkraft og turbinstøy, som legges til grunn i dagens konsesjonsprosesser for vindkraft, er tuftet på rapporten R1139 av Kilde Akustikk AS fra 1998. Rapporten var et resultat av et samarbeidsprosjekt mellom NVE og Statens forurensningstilsyn (SFT), der informasjon fra R1139 ble hentet ut og sammenfattet til fakta-arket «Støy fra vindmøller» (TA-nummer 1738/2000). Fakta-arket hadde til hensikt å formidle informasjon om vindmøllestøy og være veileder for potensielle utbyggere i forhold til utredningskrav og myndighetenes behandling av vindmøllestøy.

 

2005 trår Miljødepartementets «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging» (T-1442) i kraft. Retningslinjen samler og koordinerer retningslinjene på støyområdet, som tilpasses EU-regelverkets metoder og målestørrelser, og erstatter en rekke tidligere retningslinjer og rundskriv fra Miljødepartementet. Deler av innholdet i tidligere retningslinjer videreføres gjennom «Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging» (TA-2115). Også en rekke publikasjoner fra SFT erstattes av den nye retningslinjen. Fakta-arket «Støy fra vindmøller» integreres gjennom «klipp og lim»-metoden, og har vært der siden.

 

Når NVE krever at støyutredningene i konsekvensutredningen skal ta utgangspunkt i "Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging" (T-1442) og "Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging" (TA-2115), henviser NVE egentlig bare til sine «egne» fakta om vindmøllestøy fremmet 1998 – 2000. Selv om Klima- og forurensningsdirektoratet står oppført som den som har utarbeidet retningslinjen og veilederen. Statens forurensningstilsyn skiftet navn til Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) 18. januar 2010, og var medansvarlig for Fakta-arket «Støy fra vindmøller». OED bør merke seg at Sweco, som har hatt ansvaret for å konsekvensutrede Raskiftet, kjøpte opp Kilde Akustikk AS i 2011.

 

Vi kan ikke se at «Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging» (TA-2115/2005) utgjør noen vesentlige endringer som bryter med anbefalte støygrenser for vindmøller i SFT/NVEs « Fakta-ark»(TA-1738/2000)» - foruten det å bli tilpasset EU-regelverkets metoder/målestørrelser og en anbefaling om at grensen for boliger som ikke ligger i vindskygge, heves til Lden 50 dB. (Som nå skaper støyproblemer på Lista!) Lavfrekvent støy er fortsatt ikke tatt inn som tema under vindkraft, til tross for revisjonen av T-1442 i 2012. 

 

Begrunnet i vår påstand, hevder vi at konsekvensutredningsprogrammets krav for fremgangsmåte for støy (støyutredningene skal ta utgangspunkt i T-1442/2012 og TA-2115/05), slår bena under konsekvensutredningsprogrammets tiltaksbeskrivelse 2. Prosess og metode, der det står at konsekvensutredningen skal ta utgangspunkt i foreliggende kunnskap og nødvendig oppdatering av denne. Det er ikke mulig «å ta utgangspunkt i foreliggende kunnskap og nødvendig oppdatering av denne», samtidig som man krever at støyutredningene skal forholde seg til en retningslinje/veiledning som henger fast i 90-tallets behandling av vindkraftstøy.

 

Hvis våre påstander medfører riktighet, betyr det i praksis at NVE anser 20 år gammel «vindkraft-fakta» som tilstrekkelig grunnlag for å avvise kommunenes krav om vitenskapelig «ferskvare» innenfor tema lavfrekvent støy. Det tar vi sterkt avstand fra når politikerne i utgangspunktet har hatt et ønske om å fatte et politisk vedtak basert på oppdatert kunnskap!

 

Selv om kommunene er redusert til høringsinstanser i vindkraftsaker, understreker vi utbyggers opplysningsplikt som skal sikre at kommunene ikke hindres i å utføre miljørettet helsevern. Det tilsier at alle usikkerhetsmomenter i forhold til vindkraftstøy som kan medføre helsefarer, bør utredes og legges på bordet!

 

Utredningskrav for støy

 

  • Det skal vurderes hvordan støy fra vindkraftverket kan påvirke helårs- og fritidsboliger og friluftsliv.
  • Det skal utarbeides støysonekart for vindkraftverket som viser utbredelse av støy med medvind fra alle retninger. Bebyggelse med beregnet støynivå over Lden = 40 dB skal angis på kartet.

 

Støyberegningen skal ta utgangspunkt i T-1442 og TA-2115. Det skal redegjøres for bruk av metodikk for beregning av støyutbredelse og skyggekast.

 

NVEs kommentarer til lavfrekvent støy:

  • Når det gjelder lavfrekvent støy, legger NVE til grunn at det er en rådende konsensus i fagmiljøene, om at lavfrekvent støy fra vindturbiner ikke utgjør et større problem enn støy i høyere frekvenser. NVE vil derfor ikke kreve spesifikke utredninger om lavfrekvent støy.

 

  • NVE mener støy er blitt tilstrekkelig utredet i konsekvensutredningen, og vil derfor ikke pålegge Austri Vind ytterligere utredninger av tema.

 

Trysil kommune framsatte en rekke krav om tilleggsutredninger i brev av 18.02.2013. Åmot kommune fremmet sine krav i brev av 20.03.2013. Et av kravene var tilleggsutredning på lavfrekvent støy. NVE avviste kravet med følgende begrunnelse:

 

«NVE vil ikke kreve nye utredninger om lavfrekvent støy. Vi viser til KLIFs nye rapport om lavfrekvent støy, der det blant annet fremgår at den danske grenseverdien for lavfrekvent støy fra vindturbiner ikke ville vært dimensjonert for vindkraftverk med det norske generelle støyverket. Videre fremgår det at det ikke er indikasjoner på at den lavfrekvente andelen av støyen er mer sjenerende enn støyen med høyere frekvenser.»

 

NVE henviser til KLIFs nye rapport om lavfrekvent støy…

 

La oss legge til:

 

«KLIFs nye rapport» har tittelen: «Rapport. Lavfrekvent støj fra vindmøller». Udført for Klima- og Forurensningsdirektoratet, Norge. Dater 2. november 2012. Rapporten har totalt 100 sider, og er ført i penn av DELTA.  (Som jeg ikke ville hatt altfor stor tillit til, hadde jeg vært NVE eller OED. ) (Rekvirentens ref. er Svein Klausen. Journalnummeret er TC-100227. Sagsnr. T 203659.)

 

Det er svært oppsiktsvekkende at en rapport, som er bestilt og finansiert av «Klif», er tillagt en heftelse av Delta: «Rapporten må kun gengives i sin helhet. Gengivelse i udrag kræver skriftlig accept fra Delta.» Det er også oppsiktsvekkende at en rapport som tillegges avgjørende vekt i NVEs avslag om tilleggsutredninger for lavfrekvent støy, ikke er tilgjengelig på Miljødirektoratets web-side. Vi har måttet gå andre veier for å få tak i rapporten.

 

  • Vi ber derfor OED ta kontakt med Miljødirektoratet som bør redegjøre for om rapporten er hemmeligstemplet. Hvorfor rapporten ikke er søkbar på Miljødirektoratets side. Svært lite tillitsvekkende på bakgrunn av Deltas egeninteresse i vindkraft.

 

  • Vi ber også OED pålegge NVE å utdype nærmere hva direktoratet mener med at den danske grenseverdien for lavfrekvent støy fra vindturbiner ikke er dimensjonert for vindkraft med det norske generelle støyverket.

 

  • Vi ber OED ta kontakt med professor Henrik Møller – få en uhildet evaluering av resultatene som kommer fram i rapporten. Spør han også om hvorfor han trakk seg fra samarbeidet med en tilsvarende dansk Delta-rapport. Den norske rapporten benytter resultatene fra den danske.

 

  • Som sagt bygger den norske rapporten på den danske. Klif var kjent med Deltas konklusjon før direktoratet utlyste oppdraget. Vi ber OED ta kontakt med Miljødirektoratet (tidligere Klif) og be dem redegjøre for hvor mange positive svar de fikk på utlysningen.

 

 

Retningslinjen skal legges til grunn av kommuner, regionale myndigheter og berørte etater ved arealplanlegging etter plan- og bygningsloven. Derfor er NVEs syn på lavfrekvent støy forbundet med retningslinjen/veilederen som indirekte avviser lavfrekvent støy som et stort problem. Skal høringsinstanser få gehør for problemer grunnet lavfrekvent støy, må lavfrekvent støy inn som tema i T-1442 og TA-2115. Mange «møllenaboer» fortviler, og føler at NVE holder folk for narr. Når nyere forskning viser at folk blir plaget av lavfrekvent støy/vindmøllestøy under grenseverdier som ikke skulle tilsi at folk ble plaget, nytter det ikke å peke på retningslinjen. Vindkraftmotstanden vil fortsette å øke hvis ikke OED/NVE møter folk med respekt og større forståelse.

 

Retningslinjen ble innført for snart 10 år siden. Siden veilederen bygger på vindkraftinformasjon helt tilbake til 90-tallet, er tida overmoden for ny offentlig høringsrunde.

 

  • Vi ber OED ta kontakt med MD og NVE for å få fart på en omfattende revisjon av retningslinjen så den blir tilpasset virkeligheten. I dag tvinges virkeligheten til å tilpasse seg kartet.

 

  • Konsekvensutredningen flyter over av uprøvde hypoteser og antagelser. Når NVE viser til rådende konsensus i fagmiljøer uten å utdype dette nærmere, vil påstanden bli stående som en hypotese. Vi ber OED ta kontakt med NVE og kreve at den såkalte «rådende konsensus» identifiseres – at indikasjonene gjøres greie for i en større kontekst! At NVE avskriver potensielle farer ved lavfrekvent støy basert på et «bestillingsverk» sier mer om NVE og vindkraftbransjen enn bekymrede mennesker som får stilleområdet invadert av industrielle støykilder…  

 

Høringsinstansene har god grunn til å være bekymret. Hvorfor er ikke myndighetene bekymret?

 

Det er tragisk at et lite bygdesamfunn skal være nødt til å forsvare, sloss og argumentere for sine lokale verdier… Overtramp avler bare aggresjon til storsamfunnet og bryter ned tilliten til sentrale myndigheter. Er vindkraft verdt prisen når vi svømmer over av kraft?

 

Vi minne om at retningslinjens formål er å forebygge støyplager og ivareta stille og lite støypåvirkede natur- og friluftsområder som Raskiftet og Osensjøområdet!

 

Helt siden vindkraftens morgen har det vært uttrykt bekymring rundt potensielle helsefarer forbundet med turbinstøy, især lavfrekvent støy, – en bekymring fastboende og hytteturister rundt Osensjøen også deler. NVE er godt kjent med at mange av høringsinstansene for Raskiftet vindkraftverk er opptatt av støyvirkningenes konsekvenser. I bakgrunn for vedtak – Raskiftet vindkraftverk – står å lese under 4.11 støy:

 

«Mange av høringsinstansene er opptatt av støyvirkninger. Det påpekes at støynivået avhenger av vær, vind og temperatur. Kommunelegene i Elverum, Trysil og Åmot kommuner skriver at naboer kan bli plaget av støyen, også der som nivået er under 45 dBA. De forutsetter at tiltakshaver går i dialog med naboer som blir berørt av støy, slik at avbøtende tiltak kan iverksettes. I tillegg støtter kommunelegene forslaget om støymodus for vindturbiner med store støyvirkninger for hytter/koier. Naturvernforbundet i Hedmark skriver at støynivået ved de nærmeste bygningene kan medføre dårlig søvnkvalitet og dårligere rekreasjonsopplevelser.

 

Trysil kommune krever at det gjennomføres nye støyberegninger når valg av turbintype og nøyaktig plassering er bestemt, og at det skal planlegges et støymåleprogram etter at vindkraftverket er satt i drift. Ifølge kommunen må resultatene av disse beregningene og målingene legges til grunn for eventuelle tiltak. Åmot kommune krever at det skal vurderes avbøtende tiltak som støymodus, avstengning ved ugunstige vindretninger og omplassering av vindturbiner. Ifølge kommunen er større avstand til hyttene i Æra fritidsområde særlig aktuelt. De mener at det er viktig med dialog med eiere av støyutsatte boliger og hytter om avbøtende tiltak. May-Britt Henriksen mener at NVE bør pålegge tiltakshaver å gjøre grundigere analyser knyttet til støy, helse og skyggekast dersom det gis konsesjon.

 

May-Britt Henriksen påpeker at det vil bli et støynivå på mellom 45 og 60 dBA i planområdet, og mener dette vil begrense rekreasjonsmulighetene. Naturvernforbundet i Hedmark mener det er selvfølgelig at kommunen mener at planområde har kvalitet som stille rekreasjonsområde, selv om de ikke har markert området som "stille område" i kommuneplanen. De mener derfor at manglende markering i kommuneplanen ikke kan brukes som et argument for å tillate støy i området.

 

Flere høringsinstanser er bekymret for lavfrekvent støy, og Naturvernforbundet i Elverum og Åmot påpeker at vindkraftverk kan gi amplitudemodulert støy. De viser til svensk forskning om at støy kan forsterkes av skog, og skriver at støyvirkningene vil være størst om våren. Det vises også til japanske erfaringer om at det kommer mest klager på støy i frekvensområdet 160 til 200 Hz. Ifølge Naturvernforbundet viser støymålinger fra vindkraftverk i drift at det ikke er uvanlig at leverandører oppgir for lave støyverdier. Hagen med flere påpeker at det opereres med årsmiddelverdier for støy, og de spør om dette betyr helt andre verdier i perioder med spesielle værforhold. De påpeker i tillegg at lyden spres annerledes over vann, og skriver at    dette temaet savnes i utredningen. Gordon og Melanie Logemann viser til artikler om støyforstyrrelser, lavfrekvent støy og rettssaker, og skriver at støyen kan bli forsterket av vannoverflaten på Osensjøen.

 

Schiong og Kjøs mener sumstøyvirkninger kan medføre krav om innløsning og/eller erstatning ved en rekke eiendommer. Alv Andreas Kjøs opplyser at han vil kreve støymålinger og erstatning for redusert hytteverdi og ødelagt fritid og livskvalitet dersom vindkraftverket etableres.

 

Fylkesmannen i Hedmark skriver at saken skal tas opp med dem som støymyndighet dersom berørte eiendommer ikke tilbys tiltak som sikrer at de ikke belastes med støy over anbefalt grenseverdi. Det opplyses at de da vil vurdere om saken må behandles etter forurensningsloven.

 

Rådmannen i Åmot hadde en lengre vurdering av støy i sin første innstilling som dannet grunnlaget for kravet om tilleggsutredninger for lavfrekvent støy. Her et utdrag:

 

«Konsekvensutredningen legger for liten vekt på usikkerheten ved konsekvensene av at deler av støybildet fra det planlagte vindkraftverket består av lavfrekvent lyd. Det samme gjelder støyvurderingene som gjøres i forhold til sentrale deler av friluftsområdet Raskiftet- Ulvsjøfjellet- Flishøgda, som vil få nivåer over de anbefalte grenseverdiene for slike områder som følge av vindkraftverket. Området har stor regional og lokal betydning, og er et av de få naturområdene i Åmot kommune som fortsatt er lite berørt av fysiske inngrep og negativ støypåvirkning fra Forsvarets virksomhet.»

 

Rådmannen i Trysil frarådet konsesjon til Raskiftet. Han er klar på at:

 

«Risikoen for at de negative konsekvensene i et langsiktig perspektiv blir større enn de positive for lokalsamfunnet rundt Osensjøen, anses å være reell. Kommunens langsiktige mål, både for bosetting, trivsel og reiselivsutvikling i området, synes å være vanskelig å forene med et vindkraftverk. Det er vist i konsekvensutredningen at en vesentlig andel av befolkningen langs Osensjøen i Trysil vil kunne bli påvirket av støy helt opp mot de anbefalte grenseverdier, og at en del av befolkningen dermed kan oppleve redusert bokvalitet og trivsel.»

 

OED bør merke seg

at høringsinstansene er oppdatert på nyere støyforskning vedrørende vindkraft, og påpeker en rekke sentrale faktorer som kan komme til å påvirke støyvirkningene i Raskiftet og omkringliggende områder rundt Osensjøen. Ikke minst faktorer som kan lede til problemer med lavfrekvent støy, som er vanskelig å illuminere gjennom 

 

  • avbøtende tiltak. Bygningsmassen rundt sjøen består av varierende fasadeisolasjon. Vi vil derfor poengtere at den dominerende vindretningen i Raskiftet er fra sørvest mot nordøst, det vil si fra vindkraftverket og nesten vinkelrett mot Osensjøen. Dette tilsier at det ofte kan være ugunstig vindretning i forhold til støy for befolkningen langs de deler av Osensjøen som ligger nærmest vindkraftverket.

 

  • Selve planområdet er kupert. Opptil 55 vindturbiner med en totalhøyde på 175 m vil kle åskammen på vestsida av Osensjøen i en lengde på 1,5 mil. Store deler av hus/hyttebebyggelse på østsida av innsjøens sørende ligger i vindskygge med utsiktsretning mot verket i avstand under 3 km til nærmeste turbin. Søre Osen kirke inkludert, som vil domineres av 20 vindturbiner. Vi minner om dansk og svensk vindkraftpraksis som utøver respekt overfor kirke/kirkegårdsmiljøer. Danske og svenske myndigheter ville aldri tillatt en lignende plassering av et vindkraftverk! Konsekvensutredningen slår fast at vindkraftverket vil ha liten påvirkning på områdets kulturmiljøer. For Søre Osen kirkes del bygger vurderingen på en setning – når kirken ble innviet.

 

  • Direkte og visuelle virkninger av tiltaket for kulturminner og kulturmiljø skal beskrives og vurderes. Hvorfor neglisjeres Søre Osen kirke?
  • Kulturminnenes og kulturmiljøenes verdi skal vurderes. Har ikke Søre Osen kirke verdi? Oppgaven er ikke innfridd.
  • Direkte og visuelle virkninger av tiltaket for kulturminner og kulturmiljø skal beskrives og vurderes. Hvordan beskriver man virkningen av 20 turbiner? Kanskje derfor konsekvensutrederne hopper over oppgaven…?
  • Det skal redegjøres kort for hvordan virkninger for kulturminner kan unngås ved plantilpasninger. Vi venter fortsatt på svaret!

 

  • Svensk forskning slår fast at ising kan forsterke støyproblemer helt opp mot 10 dB. Kjeller vindteknikk har utført analyser av hyppigheten av atmosfærisk ising innenfor Raskiftets planområde. Det forventes en isdannelse på turbinenes vinger cirka 10 % av tiden, og karakteriseres som høy isingsgrad.

 

  • Vestsidas støyproblemer er tillagt mest oppmerksomhet på grunn av kortere avstand til verket. Dette mener vi er uriktig. Lyds adferd over vann vil redusere betydningen av om man oppholder seg på vest eller østsida av sjøen. Støysjenansen vil også forsterkes av lysforurensingen. Støyberegningene i konsekvensutredningen viser at områder både på øst- og vestsida av Osensjøen, tvers ovenfor vindturbinene, kan oppleve støy opp mot grenseverdiene.

 

  • Ulike turbiner genererer ulikt støynivå. Større og kraftigere turbiner støyer mer enn mindre turbiner. Det er også påvist en forsterket effekt fra større vindkraftanlegg ved at samlet støynivå kan bli høyere enn summen av den enkelte turbins støynivå skulle tilsi. Vi kjenner ikke effekten av det samlede støynivået Raskiftet kan komme til å avgi!

 

  • I kommuneplanen er det avsatt flere arealer til framtidig fritidsbebyggelse, spesielt langs østsida av sjøen fra Lektninga og sørover. Et teoretisk scenaria er at framtidig støy i nye byggeområder kan overstige grenseverdiene, og med krav om tiltak hvis det skal bygges. Lavfrekvent støy er vanskeligere å isolere bort i bygninger enn annen støy, og på grunn av høyden på turbinene kan støy fra disse heller ikke avskjermes. I et ”worst case”-scenarie kan det derfor være arealer der ny bebyggelse ikke kan godkjennes. Dette vil en ikke ha detaljert kunnskap om før vindkraftverket eventuelt er i drift.
  • Under Bellonas seminar 15. mai 2013 påpeker NVEs avdelingsdirektør Rune Flatby at støy blir for lett behandlet i konsesjonsprosessen. OED kan endre den praksisen!

 

  • NVE påpeker at den anbefalte grenseverdien er et uttrykk for hva samfunnet bør akseptere ved etablering av vindkraftverk. Det er vi sterkt uenig i, og det er vi som skal leve, virke og samle krefter i området! Et forkastelig menneskesyn som oser av formynderi. Grenser flyttes stadig. Hvor settes grensen neste gang??? Et sivilisert samfunn kan ikke akseptere at folk får ødelagt helsa si fordi vindkraftinteresser og byråkrater tegner opp en akseptabel «tålegrense» før man har kartlagt risikofaktorene. Mennesker rammes blant annet fordi

 

  • vindturbiner plasseres ut i miljøer de ikke hører hjemme
  • avstanden mellom vindturbin og bosetning er for kort. I europeiske land med lite areal kjemper vindkraftbransjen for økte grenseverdiene så flere turbiner kan plasseres ut i et område.
  • prosjekter igangsettes - basert på tro og ikke viten
  • politikere lar seg styre av storkapitalen
  • avsettes ikke midler til uavhengig forskning på menneskelige omkostninger

 

 

Vi ber OED vektlegge høringsinstansenes vurderinger av prosjektets usikkerhet knyttet til støy/lavfrekvent støy, og ta i bruk «føre-var»-prinsippet. Siden det ikke foreligger erfaringer fra lignende norske vindkraftanlegg i skoglandskap ved innsjø, vil berørte «møllenaboer» innta rollen som forsøkspersoner. Å anvende mennesker som middel for å oppnå et mål, er et klart brudd på menneskerettighetene, som vi motsetter oss sterkt!

 

Vi ber også OED ta kontakt med nordiske myndigheter for å gjøre seg kjent med deres erfaringer og regler i forholdet mellom vindkraft og kulturmiljøer/kirkegårdsanlegg.

 

NVE vil ikke kreve utredning av helsevirkninger, men det krever vi!

 

Vi ber OED ta kontakt med Miljødirektoratet, Miljødepartementet og Folkehelseinstituttet - etterlyse konkrete tiltak som kan bedre risikofaktorene for både generell og lavfrekvent støy fra vindturbiner.

 

Vi ber også OED kontakte de rette instanser som kan øve trykk på at det igangsettes en nasjonal helseundersøkelse i forhold til vindkraft og helsevirkninger.

 

Tildeles konsesjon til Raskiftet vindkraftverk, noe vi sterkt fraråder, anmoder vi OED om å kreve at det igangsettes en utredning av helsevirkninger før verket settes i drift. Utredningen må strekke seg over flere år hvis det skal ha noe for seg!

 

Støy er vindkraftindustriens største trussel i å kunne ekspandere. Tar vi ikke støyen og støyplagede mennesker på alvor, vil samfunnet måtte betale en høy pris i form av helseproblemer, som bare vil øke i takt med framtidig vindkraftutbygging. Helseplager grunnet støy, er det miljøproblemet som rammer flest mennesker i dag! Det er dårlig samfunnsøkonomi og dårlig folkehelsearbeid. Kanskje derfor vindkraftbransjen heller foretrekker å fokusere på vindturbinenes dominans overfor landskapet, enn støy. NVE har aldri avslått en konsesjonssøknad grunnet negative konsekvenser for landskapet!   

 

Folkehelsemeldingen (Stortingsmelding 34, 2012–2013) understreker at en befolkning med god psykisk og fysisk helse er en av de viktigste ressursene vi har i samfunnet. At det handler om å legge til rette for en samfunnsutvikling som gir gode betingelser for helse, fordi helse henger sammen med hvordan vi innretter samfunnet. Helseutvikling skal være nært knyttet til oppvekstsvilkår og de forholdene vi lever under. Vi kan vel ikke akkurat påstå at støy fra vindturbiner kombinert med «diskolys» aktivert i sekundintervall – natt som dag – er særlig helsefremmende?!

 

Man skulle derfor tro at det er til alles interesse at vi får på plass helseundersøkelser som kan kartlegge helsevirkninger av naboskap til vindkraftverk. For virkninger vil det bli, både for mennesker og vilt, om ikke forskriftene for støygrenser og modellering av støy revideres. Danmark og Australia har sett seg nødt til å revidere sine. Men NVE vil altså ikke kreve utredning av helsevirkninger dersom det gis konsesjon. Avslaget begrunnes i at helseutredninger krever større forskningsprosjekter. Så er det fullbrakt Ingen utredning av helsevirkninger. Ingen utredning om lavfrekvent støy. Den rød-grønne regjeringen avviste i sin tid særskilte grenser for lavfrekvent støy for vindkraft. La oss få noen skikkelige kladaser opp i innerste Oslofjord, så tenker jeg pipa får en annen låt.

 

Heller ikke Miljødirektoratet (tidligere Klima- og forurensingsdirektoratet) har kastet seg entusiastisk inn i kampen for å redusere risikofaktorene for støy. MD som har ansvar for å se til at skadelige elementer i miljøet vårt blir behørig undersøkt og eliminert. I følge geofysiker Sveinulf Vågene, Hafrsfjord, har mange framtidige og nåværende naboer til vindkraft protestert og informert heftig i innsigelsesskriv til både NVE og MD, uten at det har hjulpet. Vågene mener grunnen kan henge sammen med MDs første prioritet på klima, og mer restriktive støyforskrifter vil begrense mulighetene til å bygge ut «politikervelsignet» fornybar energi. «Derfor har MD sittet stille helt til i fjor høst», sier han, «da MD meget motvillig sa de skulle «se på støygrensene». Hva det innebærer, gjenstår å se!

 

Hva så med Folkehelseinstituttet, som skal være en pådriver for å bedre befolkningens helse og livskvalitet, og skal forebygge sykdom og helseskade? Instituttet er direkte underlagt Helse- og omsorgsdepartementet, sidestilt med Helsedirektoratet, Helsetilsynet og Legemiddelverket. Tja. «Er støy fra vindmøller helseskadelig?», blogget Folkehelseinstituttet 2. februar 2009, og slår fast at vitenskapelig kunnskap, om hvordan støy fra vindmøller virker på helsen, fortsatt er mangelfull. Vindmøller som avgir støy, kan gi opphav til plage og søvnforstyrrelser dersom vindmølleparker etableres for nær bebyggelse.» Så ble det stille…  

 

Men en gruppe som ikke forholder seg stille, er Norsk forening mot støy. Foreningen har de siste årene fått en kraftig økning i antall henvendelser fra støyplagede på grunn av vindturbiner, varmepumper og ventilasjonsanlegg. Hjelpeløse, frustrerte og oppgitte enkeltpersoner kan fortelle om ødelagt nattesøvn på grunn av kommunens vindkraftverk eller naboens varmepumpe. Foreningen ønsker å belyse hvorvidt miljøvennlige energiformer må representere en støyplage, og inviterer blant annet til konferanse. Sentrale spørsmål:

 

  • Er en støyende energiform bærekraftig og miljøvennlig – selv om den er fornybar?

 

  • Er begrepet miljøvennlig passende når dette ikke inkluderer støy?

 

  •  Hvilke helsekonsekvenser vil det tilføre samfunnet hvis støyen ikke avbøtes?

 

Vindkraftstøy i Norge kan ikke sammenlignes med vindkraftstøy i utlandet

 

Sammenligner man vindkraftstøy i Norge med andre land, ser det ut som Norge kommer svært dårlig ut. Hvor dårlig, vil tiden vise. Støyproblemene knyttes til størrelsen på turbinene og den norske topografien med harde fjell, dype daler og vann. I Europa er det vanlig at støyen forplanter seg over myk, dyrket mark. 

 

Med andre ord kan det være forbundet med risiko å oversette utenlandske støyforskningsresultater direkte til norske forhold. Her på bjerget kan vi knapt fremkalle egne støyforskningsresultater. Derfor søker vi til Sverige. Men Sverige er ikke Norge, som har en større populasjon boende i grisgrendte strøk. Vi mener det må ligge en potensiell fare i samsvarende, internasjonale støyregelverk/verdier når topografien er så forskjellig i de ulike landene.

 

Mange folk plages med vindkraftstøy i Norge -  til tross for at støyen holder seg under grenseverdiene. Sånn kan det ikke fortsette. Vi har en jobb å gjøre på forskningsfronten!

 

Framfor alt kommer klagene fra skogsmiljøer

 

Conny Larsson, dosent i meteorologi ved Uppsala Universitet, skal lede et forskningsprosjekt om vindkraftstøy som snart skal i gang i Sverige. Det skal forskes på hvorfor folk blir plaget av turbinstøy selv om målingsresultatene viser akseptable grenseverdier. Ett av problemene er den pulserende lyden som topper seg rundt 70 dBA. Karakteriseres som en kran som står og drypper.

 

Forskningen skal resultere i et forslag til Energimyndigheten på hvordan man kan gjøre støymålingen bedre. Langtidsmålingen har strukket seg over to år, og har vist at været påvirker lydspredningen veldig mye. «Man må se mer på lydens fordeling. Det er toppene som forstyrrer. I dag sier man at lyden får overstige 40 dBa i blant, men vi må ha en prosentsats – ellers er det ikke juridisk holdbart», mener Larsson. Cecilia Hammarberg, miljøinspektør i Kristianstad kommune, ønsker mer forskning på området velkommen. Hun sier at de har fått flere indikasjoner på at det kan være forstyrrende om man tillater opp til 40 dBA, og tror det trengs mer nyanserte retningslinjer.

 

Framfor alt kommer klagene fra de som bor i skogsmiljø. Hvilket kan tyde på at opplevelsen av lyden kommer an på omgivelsene. Hammarberg sier: «Ljudet går igjennom mer påtagelig när det är vindskyddat vid bostäderna och det blåser mycket uppe vid verken.»

 

Og selvfølgelig mener Svensk Vindenergi at de grenseverdiene som finns i dag er tilstrekkelig…..m.m. Håpløst!

 

Første vitenskapelige helseundersøkelse om vindmøllestøy og helse

 

Danmark er i gang med sin helseundersøkelse som skal strekke seg over 3 år. Undersøkelsen skal benytte registerdata – avklare om det er sammenheng mellom vindmøllestøy og hjerte – kar – lidelser, depresjon, høyt blodtrykk, søvnforstyrrelser, diabetes og fødselsvekt.

 

Vurderingene skal sikre at undersøkelsen lever opp til internasjonal forskningsmessig standard.

 

Da er det bare Norge igjen! Vi ser fram til ny erkjennelse hos både NVE, MD og KMD.

 

Rasmus Hansson, MDG, utfordret Klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) på skogvern under spørretimen 5. februar 2014.

 

Under ordvekslingen sa Sundtoft blant annet dette:

 

"En grunnleggende føring er at regjeringen vil prioritere tiltak som har positiv klimaeffekt, og som samtidig har positiv eller akseptabel effekt for naturmangfold og andre viktige miljøverdier. Så langt det er mulig, vil vi prioritere tiltak som har vinn-vinn-effekter for både klima og naturmangfold."

 

Flott! Nå gjenstår bare arbeidet med å overbevise Sundtoft om at vindkraft ikke er et tiltak med vinn-vinn effekter!

 

La Raskiftet Leve!

http://www.laraskiftetleve.com

 

1 Vedlegg til orientering og gjennomlesning

 

 

Med hilsen

 

Snefrid Reutz-Håkenstad                                         Ragnar Reutz-Håkenstad