Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB) stiftet 1918

24. jan, 2015

Torsdagens oppslag (22.01.) i Lokalavisa Sør-Østerdal, om at Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB) vil overføre mer vann til Osensjøen og senke vintervannstanden 90 cm, ligger til grunn for denne studien: «Fiskesamfunnet i Osensjøen, Trysil og Åmot kommuner, Hedmark. Status i 2013 og endringer siden 1970-åra». (Mai 2014) Oppdragsgiver: Glommens og Laagens Brukseierforening.

 

26. januar avholdes et informasjonsmøte for de mest berørte grunneierne i området, der GLB vil redegjøre for en utarbeidet konsesjonssøknad for overføring av Øvre Flisa til Osensjøen, økt senking av Osensjøen med 90 cm og inntak av Østre Æra på inntakstunnelen til Osa kraftverk.

                                                                                                               

Du finner studien her: http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/rapport/2014/1046.pdf

 

 

Studien målsetning

«Målsetningen for undersøkelsene i Osensjøen i 2013-14 var å fastslå status for fiskebestandene mer enn 30 år etter åpningen av Osa kraftverk i 1981. Mer spesifikt skulle vi også vurdere mulige effekter av planlagte endringer i reguleringen, dvs. overføring av vann fra de øvre delene av Flisas nedbørfelt til sørenden av Osensjøen, og en ytterligere senking av LRV med enten 30, 60 eller 90 cm.»

 

Forord

«Det foreligger nå planer for endringer i manøvreringen av den regulerte Osensjøen. Det er dessuten over 30 år siden Osa kraftverk ble satt i drift. På denne bakgrunn har Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB) gitt NINA i oppdrag å foreta fiskeribiologiske undersøkelser i 2013-14 med sikte på å fastslå dagens status og å beskrive utviklingen siden de første undersøkelsene ble utført i 1976. På grunnlag av dette skal eventuelle effekter av en endret manøvrering vurderes. Som et tilleggsprosjekt fikk NINA i oppdrag fra GLB å foreta fysisk-kjemiske målinger i Øvre Flisa og Vesleosen med sikte på en vurdering av de mulige effektene av overføring av vann til Osensjøen. Utvalgte resultater fra den vannkjemiske undersøkelsen er tatt inn i denne rapporten, og de fullstendige resultatene er gitt som vedlegg 2.

 

Prosjektet er gjennomført i samarbeid med Høgskolen i Hedmark og Norsk institutt for vannforskning, og vi har også fått økonomisk støtte fra Osensjøen fiskefond. I forbindelse med feltarbeidet takker vi for praktisk hjelp fra Irene og Nils Myrene, Sara A. Kjærvik, Torfinn Lindem, Frode Næstad og Vera Sandlund. Vi takker også Norsk skogmuseum for at vi fikk bruke Sørlistøa som base for feltarbeidet. Randi Saksgård har aldersbestemt lagesildmaterialet og dobbeltsjekket de eldste fiskene i sikmaterialet. Anders Foldvik har hjulpet med GIS-baserte arealberegninger. Våre kontaktpersoner hos oppdragsgiver GLB har vært Torbjørn Østdahl og Trond Taugbøl.»

 

Vurdering

«En vurdering av fiskebestandens tilstand i Osensjøen, i forhold til kravene i vannforskriften, (EUs Vanndirektiv) må ta utgangspunkt i hvordan tilstanden ville vært uten en regulering, som i dag er 6,6 m. En vurdering på generelt grunnlag sammenlignet med uregulerte innsjøer med en lignende fiskefauna tilsier at Osensjøen må klassifiseres som en sterkt modifisert vannforekomst.»

            «Det foreligger planer om senking av LRV i Osensjøen med 30, 60 eller 90 cm. En analyse av bunnforholdene på to av sikens gyteplasser viser at dette trolig vil endre forholdene om vinteren i negativ retning med hensyn til sikrognas overlevelse. Det var en tendens til at årsklassestyrken hos sik var positiv korrelert med vannstanden i mars og april, dette kan være en indikasjon på at ytterligere senking vil ha negative konsekvenser for denne arten. En senking av LRV vil også være negativ for de fiskeartene som lever i strandsona i innsjøen, og den negative virkningen vil være større jo mer LRV senkes.»

 

«Overføring av vann fra Flisas nedbørfelt til Vesleosen og sørenden av Osensjøen vil bety en betydelig økt tilførsel av vann til denne delen av innsjøen, der de naturlige tilførselselvene er relativt små. Vannet i øvre del av Flisa er relativt surt, og dette vil påvirke miljøet i Vesleosen, men det vil trolig ikke ha noen stor betydning for miljøet i selve Osensjøen. Det nærmeste kritiske området er lagesildas gyteplasser i den sørlige delen av sjøen, men disse ligger ca. 2 km fra Vesleosen. Vannet fra øvre Flisa vil dermed neppe ha noen stor effekt på vannkvaliteten i denne delen av Osensjøen.»

 

 5.5 Fiskebestanden i Osensjøen i forhold til vannforskriften

 

«Fiskebestanden er ett av kvalitetselementene som skal anvendes når innsjøenes økologiske status skal bestemmes («klassifiseres») i forhold til vannforskriften (EUs Vanndirektiv). Andre kvalitetselementer er planteplankton, vannvegetasjon og bunndyr (se Veileder 02:2013, www.vannportalen.no ). Målsetningen er at alle vannforekomster (innsjøer og elver) skal oppnå minst «god økologisk tilstand» (GØT). Tilstanden skal i prinsippet bestemmes ut fra hvor langt dagens tilstand er fra en definert referansetilstand. Hvis det ikke er mulig å oppnå GØT, f. eks. fordi samfunnets behov for produksjon av klimavennlig elektrisk kraft må bli prioritert, vil vannforekomsten bli klassifisert som «sterkt modifisert vannforekomst» (SMVF). Målsetningen for forvaltningen av innsjøen blir da å oppnå det som kalles «godt økologisk potensial» (GØP, se Veileder 01:2014, www.vannportalen.no ). I en innsjø som er regulert for kraftproduksjon vil reguleringshøyden være det inngrepet som bestemmer hvorvidt god økologisk tilstand kan oppnås. Mens livet ute i vannmassene ikke blir direkte påvirket av reguleringen, vil årlig tørrlegging av strandsona føre til kraftig reduksjon av den biologiske produksjonen i innsjøens mest produktive miljø. Dette går ut over både vannvegetasjon, bunndyr og fisk.»

 

Vurdering:

«Det er derfor sannsynlig at fiskebestanden i Osensjøen i dag, i forhold til en referansesituasjon med uregulert innsjø, er i moderat til dårlig, eller til og med svært dårlig, tilstand. Innsjøen kan sannsynligvis ikke bringes opp i god tilstand uten en kraftig reduksjon av reguleringshøyden, og dermed et stort tap i kraftproduksjon. Ut fra fiskebestanden er derfor Osensjøen en sterkt modifisert vannforekomst (SMVF). Det er viktig å huske at dette da tilsier at alle rimelige tiltak skal settes inn for å sikre at innsjøen er i «godt økologisk potensiale» (se Veileder 01:2014, www.vannportalen.no).»

 

 6 Mulige effekter av planlagte endringer i reguleringen av Osensjøen

6.1 Overføring av Øvre Flisa

 

«Tilførselen av vannet fra Øvre Flisa til Osensjøen gjennom Vesleosen vil endre miljøet i denne delen av innsjøen, både ved at det blir svært mye større vanngjennomstrømming og ved endret vannkvalitet. Miljøet vil trolig bli noe mer likt det som i dag finnes i utløpet av Næringa. Det er usikkert hvordan dette vil påvirke fisken i Vesleosen. I den sørlige enden av Osensjøen, på et bunnplatå på ca. 20 m dyp, ligger viktige gytearealer for lagesild. Det er tenkelig at tilførselen av det humusrike og noe surere vannet fra Øvre Flisa kan påvirke miljøet på denne gyteplassen. Det er imidlertid ca. 2 km fra Vesleosen til sørenden av dette gyteområdet, så omrøring og innblanding av det ekstra elvevannet med innsjøvannet vil trolig føre til bare marginale endringer i vannkjemien i dette området.»

 

6.2 Senking av LRV

 

«Den viktigste eller mest direkte negative effekten av en ytterligere senking av LRV vil trolig bli på sik. Basert på opplysninger fra lokale fiskere og eget prøvefiske ser det ut til at siken i Osensjøen gyter på grunt vann, vesentlig i sona grunner enn 10 m. Gytinga skjer i november/desember, det vil si ved relativt høy vannstand i sjøen. Dersom dagens konsesjon utnyttes fullt ut, vil rogn som gytes grunnere enn LRV bli tørrlagt i løpet av vinteren. Det kunne vært rimelig å tro at siken skulle ha endret atferd og gytt noe dypere, ettersom dagens reguleringsbetingelser med hensyn på reguleringshøyde har fungert siden 1928. Prøvefiske på sikens gytegrunner tyder likevel på at mye av gytingen ennå skjer grunnere enn 10 m.»

            «En endret LRV vil imidlertid ha en negativ effekt på gytearealene til siken overalt i sjøen. Registreringer med ekkolodd i 2013 viser at en senking av LRV med 0,9 m vil tørrlegge ca. 5,8 ha sjøbunn i Gorvika og ca. 6 ha ved Kråka (innløpet til Valmen). På grunn av bunnprofilen i disse to områdene vil en senking av LRV på 0,6 m tørrlegge to tredjedeler så stort areal (dvs. ca. 4 ha), mens en senking med 0,3 m vil tørrlegge halvparten av dette igjen (dvs. ca. 2 ha). Samtidig vil dette ikke påvirke lagesildas gytearealer, som ligger på dypere vann. Vi må altså forvente at en senking av LRV vil favorisere lagesilda framfor siken. Dette kan føre til en ytterligere reduksjon i sikbestanden og en økning i lagesildbestanden, sannsynligvis parallelt med en fortsatt nedgang i lagesildas kjønnsmodne størrelse.»

 

«En senking av LRV vil ytterligere forverre situasjonen for alle artene som lever i strandsona i innsjøen.»

 

24. jan, 2015

«GLB har i 2013 arbeidet med å forberede søknad om å overføre deler av Øvre Flisa sitt nedbørfelt til Osensjøen for magasinering i Osensjøen og for utnyttelse i 5 kraftverk i Rena og Glomma mellom Osensjøen og Flisaelvas naturlig samløp med Glomma. Overføringen tenkes gjennomført ved at en tidligere fløtingsdam ved utløpet av Håsjøen tas i bruk som reguleringsdam og at vannstanden i Håsjøene, Håengsjøen og Kjerringtjønna heves til samme kotehøyde, og at tilsiget overføres til Vesle Osen gjennom en kombinasjon av åpen kanal og nedgravd rørgate. I tillegg søkes det om en økt senking av Osensjøen, og om inntak av Østre Æra på overførings- og inntakstunnelen til Osa kraftverk. For begge overføringene legges det opp til å ha minstevannføringsslipp slik at elvestrekningene nedstrøms overføringspunktene ikke tørrlegges.

Overføring av Øvre Flisa er tidligere omsøkt av GLB i 1990, men søknaden ble den gang lagt på is etter høringsrunden. Den nye søknaden er foreløpig utformet med alternativer som spenner fra overføring fra Øvre Flisa uten økt senking av Osensjøen til alternativ med inntil 0,9 m økt senking. Produksjonsberegningene viser at overføringen av Øvre Flisa til Osensjøen uten økt senking isolert sett kan gi en produksjonsøkning på 14 GWh per år, mens overføring av Østre Æra tilsvarende kan gi 5 GWh per år. Kombinert med en økt senking av Osensjøen kan overføringene totalt gi inntil 25 GWh per år.»

 

GLB: Årsrapport 2013.  

23. jan, 2015
glb.no

Reguleringskonsesjoner etter Vassdragsreguleringsloven gir viktige rammer for GLBs virksomhet. GLB har 19 konsesjoner for regulering av til sammen 20 magasiner og 4 overføringer av vann fra et delvassdrag til et annet innenfor Glommavassdraget.

Gjeldende konsesjon for regulering av Osensjøen gitt 1999.