Den store kakefesten
Energi-kommentar ved Kjell Erik Eilertsen, Finansavisen 05.11.14.
Hva gjør stortingspolitikerne når de har vedtatt klimatiltak som er fryktelig kostbare, men som har null klimaeffekt? De byr på kake.
Politikerne mener vi er på rett vei mot et klimatisk ragnarokk, og tror utslippsfrie olje- og gassfelt er redningen. Skal vi tro Pöyry og Cicero, vil imidlertid Stortingets beslutning om elektrifisering av Johan Sverdrup-feltet føre til et massivt sløseri med fellesskapets midler, uten noen som helst klimatisk betydning. «Samlet sett kan kombinasjonen av økt gassbruk og frigjorte kvoter i Europa i ytterste konsekvens øke CO2-utslippene mer enn CO2-reduksjonene man kan oppnå i Norge ved elektrifisering», slo de nylig fast. Altså litt som bussjåføren som gir gass på vei mot stupet, men spør om du ikke vil feire med en Espa-bolle. La oss ta et tilbakeblikk.
«Her er regnestykket som viser at elektrifisering er et klimatiltak.» Konklusjonen som preget hovedsaken til Teknisk Ukeblad gikk en seiersgang, med Asplan Viak som regnemester. «Skulle vært å feira», skrev Kari Elisabeth Kaski i Zero på Twitter. Endelig ferdig prata. Det var juni. Oljeprisen krøp ned mot 115 dollar fatet. Det var en gledens tid. Det lå an til budsjettfest. Da har norske politikere råd til alt. Med intens lobbyvirksomhet fra Zero og Bellona, og brede smil i kulissene fra verdens største produsenter av transformatorer og omformere, var det duket for den store beslutningen.
I kampen om den hippeste klimaprofilen hadde SV ledet an i det som kan kalles en historisk intervensjon fra Stortinget. Vil du være med så heng på, gjallet det fra alle andre. Kanskje noen i regjeringen følte seg overrumplet, men utad viste de gode miner til slett spill. Tine Sundtoft hadde jo mannhaftig erklært at Klimaforliket, det skal forsterkes. Stortinget bestemte at Norges største industrielle prosjekt, Johan Sverdrup-feltet, skal forsynes med kraft fra land. Etterpå var det kakefest i Vandrehallen. Alle følte seg som vinnere, noen mer enn andre riktignok. Lederen for Energi- og miljøkomiteen, med bakgrunn som bartender og gartnerassistent, og som derfor vet alt om dårlig inneklima og hva som øker grønnsaksveksten, smilte fra øre til øre. Merkostnadene på mer enn 10 milliarder kroner var glemt, også at staten tar det meste av regningen. Milliardinvesteringene på land i regi av Statnett, som også finansieres av staten og strømkundene, likeså. Det er «samfunnsøkonomisk lønnsomt», sa alle politikerne uten økonomibakgrunn. Men Asplan Viaks regnestykke var fullt av utelatelser, blant annet varmebehovet som utgjør 40 prosent av energibehovet på feltet. Å føre strøm milevis for å koke vann er ikke smart, selv ikke blant gartnerassistenter. Løsningen blir selvsagt gassfyrte kjeler som gjør at feltet slettes ikke blir utslippsfritt. Men da hadde politikerne allerede gommene fulle av marsipan.
Nylig publiserte Pöyry og Cicero en analyse som tar hensyn til alle faktorer. «Man oppnår større utslippsbegrensninger ved valg av et effektivt varmekraftverk på installasjonene enn man gjør med elektrifisering», lød konklusjonen. Olje- og energiministeren mener Stortinget burde visst mer før beslutningen. Industri Energi vil ha omstøtt stortingsbeslutningen. Men det blir likevel ingen omkamp. Når Venstrelederen har fått smaken på kake, er hun ustoppelig.
Vi vet allerede at gassturbiner med varmegjenvinning er den industrielt foretrukne og billigste løsningen. Kortreist er bedre enn langreist, slik som for grønnsaker. Gassen som frigjøres ved elektrifisering skal også transporteres, lagres og brennes, men utenfor Norge. Da frigjøres CO2-kvoter som blir tilgjengelig for andre. Kanskje noe av gassen føres tilbake til Norge igjen, i form av langreist elektrisitet?
«Festen er ikke over. Det er kake igjen», synger deLillos. Men siden kakefesten har oljeprisen falt mer enn 30 dollar. Budsjettfest er en fjern drøm. Det blir ikke en smule til overs.