Glem vindkraft i Norge - artikkel i Kapital 10/2014 (med faktaboks)
Sidefoto gjengir tabellhenvisningene i artikkelen. Klikk på foto.
Glem vindkraft i Norge
- Norge vil i overskuelig fremtid ha mer enn nok fornybar elektrisitet fra vannkraft. Det synes helt forfeilet å subsidiere norske vindkraftanlegg, skriver Jon Erlend Glømmen under «Teknikk og vitenskap» i Kapital 10/2014.
15. mai kunne Dagens Næringsliv melde at regjeringen (i revidert nasjonalbudsjett) «Blåser i vindkraften». derunder sto det om hvor dårlig satsingen på fornybar vindenergi har vært i Norge i forhold til i Sverige, ettersom svenskene har bygget ut «21 ganger så mye vindkraft som Norge».
Så slipper sjefen for vindkraftorganisasjonen Norwea, Øyvind Isachsen, til med sin indignasjon over regjeringens manglende vilje til å forbedre avskrivningsreglene for vindmøller: «Jeg er rimelig skuffet over dem jeg stemte på ved valget. Det viste seg at regjeringspartiene ble dvaske og beslutningsfattige da de kom i posisjon.»
Med mulig unntak for Isachsen og hans interesseorganisasjon bør alle være meget glade for at regjeringen synes å stå imot lobbyistene som ønsker en massiv vindkraftutbygging i Norge. For er det noe vi absolutt ikke bør bruke skattepenger på her til lands, så er det vindkraft.
Vannkraften er nok for oss
Tabell 1 viser utvalgte data for produksjon og forbruk av elektrisitet i Norge. Som man ser, produseres nesten all elektrisitet i Norge av vannkraftverk. I 2013 sto vindkraften for 1,5 %. Mer bør det ikke bli, for vannkraften ser ut til å kunne dekke de norske behov i overskuelig fremtid.
Vannkraftproduksjonen varierer med nedbøren, men som man ser, var det de siste fem år bare i 2010 at ikke Norge hadde overskuddskraft. Og i det minste siden 1996 (som er så langt denne skribenten har studert statestikkene) har Norge i gjennomsnitt eksportert vesentlig mer elektrisitet enn det har vært importert.
Vil det fortsette slik? Trolig «ja». I Norge øker folkemengden riktignok meget raskt, men det ventes at bruttonasjonalproduktet pr. innbygger vil øke beskjedent. (I motsetning til fattigere land har vi vel omtrent nådd metning når det gjelder antall PCer, Tver og vaskemaskiner pr. husholdning.)
Av Tabell 1 ser man av de to kolonnene til høyre at energieffektiviseringen kompenserer for befolkningsøkningen pga. mindre forbruk i industrimaskiner og elektriske apparater; bedre husisolasjon, økt bevissthet rundt el-forbruket osv., osv., noe som gjør at strømforbruket i forhold til BNP, faktisk viser en nedadgående tendens.
Vår helt rene vannkraftproduksjon vil altså gi oss den elektrisiteten vi trenger fremover; om ikke fremtidig befolkningsvekst blir enda mye sterkere enn i de siste årene.
Norge er ikke Sverige
Dette er en helt annen situasjon enn i de fleste andre land i verden. Internasjonalt satses det enormt – og med god grunn – på vindkraft. Verdens energibyrå, IEA (International Energy Agency), beskriver i sin rapport World Energy Outlook 2013 (utgitt i nov. 2013) at vindkraften, som i 2012 ikke sto for mer enn 2,3 % av verdens strømproduksjon, bør øke til 7,5 innen 2035.
Riktignok forutsetter dette minst 400 milliarder kroner i årlige investeringen, og det behøves store offentlige subsidier om private skal være med på utbyggingen. Men det kan være OK i det globale CO2-perspektivet (selv om det krever mye energi og gir mye utslipp av klimagasser å produsere selve vindmøllene). Dessuten gir det arbeidsplasser.
Også i Sverige er det gode grunner til å satse på vindmøller. Men det er direkte villedende når norske vindmølleforkjempere forteller «hvor langt etter Sverige» vi ligger i Norge, og at vi derfor må skjerpe oss og styrke subsidier og avskrivingsregler så det blir mer lønnsømt å bygge og drifte norske vindmøller.
Sjekk Tabell 2. Bare 48 % av svensk elektrisitet kommer fra vannkraft, og elektrisiteten dekker bare 42,6 % av Sveriges samlede energibehov. Riktignok har Sverige også stadig netto eksport av elektrisitet, men skal de redusere avhengigheten av kjernekraft og redusere andelen av fossile brensler i totalenergibruken, er det nærliggende for dem å satse på vindkraft. Svenske forhold kan absolutt ikke sammenlignes med norske!
Bør vi over hodet ikke tenke mer på vindkraft i Norge?
Jo. Vi har spesielt gode klimatiske forhold og tilgjengelig kompetanse for utvikling av offshore vindmøller. Vi bør derfor intensivere forskning og utvikling (inkludert pilotanlegg) på den sektoren med tanke på eksport av teknologi, og kanskje sågar norskproduserte vindmøller, hvis vi klarer å bygge dem billig nok.
Men subsidiering av norske vindmølleanlegg for produksjon av strøm til deg og meg; det må det bli en slutt på nå.
Med artikkelen fulgte en faktaboks: Vindmøller – FAQ
Vindhastighet, strømproduksjon og vingehastighet
Moderne vindmøller kan fange omtrent 50 % av vindens bevegelsesenergi. Strømproduksjonen øker med tredje potens av rotasjonsfrekvensen. Møllene designes for å yte optimalt ved de mest fremtredende vindhastigheter der de skal operere. Vindstyrken ett bestemt sted varierer mye, og man regner at vindmøllene bare kan levere 20-40 % av maks kapasitet over året.(28 % i gjennomsnitt for norske vindmøller i 2013 ifølge NVE.) Svenske undersøkelser viser at laveste punkt på rotasjonssirkelen for vingebladene må være minst 30 meter over tretoppene for å sikre gode vindforhold.
Hastigheten til spissen på bladene er gjerne 6 til 7 ganger vindhastigheten. Selv ved orkan vil ikke vingehastigheten overskrides.
Hvordan lagres strømmen fra en vindmølle?
Vind kan ikke lagres. Derfor kobles gjerne vindmøllene til et større strømnett som kan «fange opp» den uregelmessige strømproduksjonen. Dette er greit så lenge vindstrømandelen av den samlede strømproduksjonen er under 20 %. (I Danmark er man oppunder den grensen.) I en del tilfelle har vindmøllene «lokal energilagring» ved at de pumper vann opp i vanntårn med tilkoblet vannkraftgenerator, så man har kontroll på energiuttaket. dette er analogt med vårt vannkraftsystem, der energien lagres som vann i de oppdemmede innsjøene, og tas ut ved behov. Også kjempebatterier benyttes til energilagringen, men de er jo svært lite miljøvennlige å produsere.
Hvorfor er det ikke flere vindmøller til havs?
Til havs er vindforholdene mer stabile enn på land, og de som synes vindmøller er stygge, slipper å se dem. Men kostnadene pr. produsert kWh blir mer enn dobbelt så høye som på land. I tillegg kommer behovet for nye kraftlinjer, og installasjon av dyre anlegg for omforming av likestrøm til vekselstrøm. (Ved overføring av strøm i undersjøiske kabler over lange avstander må man bruke likestrøm på grunn av spenningstap, mens det kan benyttes vekselstrøm på land.)