Betaler dobbelt for kraft vi ikke trenger - Finansavisen 10. juni.

Betaler dobbelt for kraft vi ikke trenger

 

Norske strømkunder må betale 32 milliarder kroner

 

Finansavisen 10. juni 2014

Kjell Erik Eilertsen

Ola Asbjørn Ness

 

 

Norske strømkunder subsidierer utbygging av fornybar kraft i stor stil. Det foregår hovedsakelig i Sverige. NVE-sjefen sier det bare skulle mangle, og kaller det en dugnad.

 

Politikerne har forpliktet Ola Nordmann til å betale dobbel pris for kraft han ikke har behov for. De har forpliktet ham til noe som også kan true norsk gasseksport. Det handler om norsk klimapolitikk, og et svensk-norsk kraftsamarbeid som kan minne om den berømte Volvo-avtalen fra 1970-tallet, men med motsatt fortegn. En skulle tro nordmenn forurenser mer enn svenskene siden hver nordmann betaler nesten dobbelt så mye som en svenske. Men sånn er det ikke. Norsk kraftproduksjon består av 97 prosent vannkraft, og er tvert imot dobbelt så ren som den svenske.

 

- Dette er jo en europeisk dugnad, sier adm. direktør Per Sanderud i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

 

Norge har nemlig forpliktet seg til å bygge ut fornybar kraft tilsvarende 13,2 TWh innen 2020. Det er det samme som 13,2 milliarder kilowattimer, og tilsvarende det årlige strømforbruket til alle norske husholdninger, pluss om lag 30 prosent. Dette er selvfølgelig ikke gratis. Virkemiddelet er elsertifikatordningen, såkalte grønne sertifikater. En subsidie alle strømkunder betaler i form av grønn sertifikatavgift på strømregningen. I følge NVEs beregninger, må norske strømkunder ut med 32 milliarder kroner i perioden 2012 til 2035. Forbruket i Norge ligger imidlertid relativt stabilt. Det betyr at det ikke er behov for dette ekstra krafttilbudet i Norge.

 

«Dugnaden»

En mer presis fremstilling er at Norge og Sverige til sammen har forpliktet seg til å bygge ut 26,4 TWh. Norge skal finansiere halvparten. Eller rettere sagt, norske politikere har forpliktet norske strømkunder til det. Svenskene betaler det samme. Men der kan regningen deles på 4,5 millioner flere innbyggere. Således betaler en norsk strømkunde nesten dobbelt så mye som en svensk strømkunde, for den samme kapasiteten. NVE opplyser at det pr. 1. april i år er satt i drift og godkjent anlegg i elsertifikatsystemet med en normalproduksjon på 6,9 TWh. Av dette er 5,9 TWh bygget i Sverige og 1 TWh i Norge. Ordningen sier nemlig ingenting om hvor kapasiteten skal bygges. Subsidiene fra norske strømkunder beløper seg så langt til 1, 8 milliarder kroner.

 

Stortinget vedtok

 

Forpliktelsen er forankret i EUs fornybardirektiv som ble vedtatt av Stortinget i 2009. EUs mål er at 20 prosent av energiforbruket skal komme fra fornybare kilder i 2020.I Norge lå fornybarandelen på 60 prosent av forbruket allerede i 2005. Likevel har Norge forpliktet seg ytterligere, til 67,5 prosent. Teoretisk kunne man nådd målet ved å redusere annet energiforbruk.

 

- Det er vanskelig å styre forbruket. Den ekleste måten å øke fornybarandelen på, er å bygge ut fornybar kraft, sier seksjonssjef Mari Hegg Gundersen i NVE.

 

Politikk

 

- Er det behov for all denne ekstra kraften i Norge?

 

Finansavisen får vite at det er det ikke, og at man ikke så dette «kraftoverskuddet» da fornybardirektivet ble vedtatt. Men så skriver NVE i en e-post: «Dette har utviklet seg fra spørsmål om el-sertifikatordningen til de store politiske valgene om hvordan vi skal få overgangen til fornybar energi fra fossilt brensel – vente på at kvoteprisene skal stige, eller begynne å utvikle den fornybare energien vi vet vi trenger i et europeisk lavutslippssamfunn». Adm. direktør Per Sanderud i NVE kommer på banen. Han er embetsmann, og begynner med å referere til Norges rettslige forpliktelser. EU-kommisjonen, FNs klimapanel, togradersmålet og nødvendigheten av mer fornybar energi i Europa.

 

Glem investeringen

 

- Fornybar energi produseres til en marginalkost som ligger lavere enn kullkraft, selv med dagens lave kullpriser, og vil fortrenge kull, påstår Sanderud.

 

Han peker på at fornybarandelen økte i Tyskland i første kvartal. Det har også kullforbruket og CO2-utslippene gjort lenge, som følge av nedstengning av kjernekraften, etter at tyske politikere ble skremt av tsunamien i Japan våren 2011. «Lavere marginalkost» henger naturligvis på at sol og vind er gratis, det vil si, så lenge solen skinner og det suser i trærne. En lønnsomhetsbetraktning med ensidig fokus på marginalkost forutsetter at investeringen allerede er gjort. I dette tilfelle er den ikke det. Resonnementet blir derfor en fattig trøst for norske strømkunder som skal stå for investeringssubsidier på 32 milliarder kroner.

 

- På sikt er det viktig å skjønne at dette er et dynamisk spørsmål, sier Sanderud.

 

Han legger til at politikernes mulighet til å dra ned CO2-kvotesystemet (for å få opp kvoteprisene, red.anm.) er avhengig av at man får gode kilder til alternativ energi. Selv om de lærde strides om CO2-kvotesystemet fungerer etter hensikten, er Sanderud optimistisk.

 

- Jeg er nokså sikker på at det norsk-svenske systemet leverer fornybar energi til langt lavere pris pr. subsidiekrone enn ellers i Europa.

           

Han kaller derfor sertifikatordningen vellykket, og legger til: «Jeg tror det reduserer CO2-utslippene.»

           

- Men dette har en pris, og Norge har et litt annet utgangspunkt?

 

- Ja, vi har mye fornybart fra før. men det koster å bekjempe CO2. Og det skulle bare mangle at ikke vi tar vår del av byrden. Norge har tilgang til fornybar kraft og ellers et bra velstandsnivå.

 

Behovet?

 

- Men er det behov for all denne ekstra kraften i Norge?

 

- Hensikten med ordningen er å øke fornybardelen, og jeg tror at økt fornybarandel vil fortrenge fossil kraft.

 

- Men forventer NVE at det norske strømforbruket vil øke like mye som tilbudsveksten norske kunder subsidierer?

 

- Slik det ser ut nå er det lite sannsynlig. Ellers ville vi ikke nådd fornybarmålet.

 

I en annen del av intervjuet sier Sanderud det på en enklere måte:

           

- Forbruket i Norge ligger relativt stabilt.

 

-Så ikke NVE overkapasiteten som ville komme da fornybardirektivet ble vedtatt?

 

- Jeg har ikke oversikt over hva en har sett og tenkt i de ulike fasene i dette arbeidet, svarer han.

 

En bivirkning

 

- Vil strømprisene falle og føre til at folk bare bruker mer strøm slik at den totale CO2-besparelsen forsvinner?

 

Finansavisen får vite at det er «en bivirkning». Men også det krevde ytterligere utdypning av Sanderud.

 

- Hele kraftsituasjonen i Norden henger sammen. Vi eksporterer og importerer, og blir mer og mer integrert. Isolert sett vil jo økt tilbud uten at etterspørselen vokser, påvirke prisene, innrømmer han.

 

Overkapasitet

 

- Til tross for den store overkapasiteten i Europa, som følge av satsingen på fornybar energi, har ikke prisene forbrukerne betaler falt noe særlig, opplyser Sanderud.

           

Det viser seg at økende avgifter som finansierer ytterligere fornybar kraftkapasitet, gjør at europeiske strømkunder har liten glede av tilbudsoverskuddet.

 

- De store volumene av kraftproduksjon i Europa er fortsatt kullbasert, og det som bestemmer selve strømprisen der, er kullprisen. Så har kullprisen falt, og det er klart at man ikke klarer å bygge så mye fornybar kraft uten at det koster, og den kostnaden veltes over på forbrukeren. Den underliggende strømprisen har imidlertid falt, og har blant annet ført til at Statkraft har stengt ned to gassverk i Tyskland mens tre andre går langt under full kapasitet.

 

- Når kullprisene faller, bruker Tyskland mer kull, som går på bekostning av gass, opplyser Sanderud.

           

Er norsk subsidiering av mer fornybar kraft lurt i hensyn til norsk gasseksport?

 

- Hva den vil fortrenge er avhengig av de relative prisene mellom kull og gass.

 

Overkapasiteten Sanderud sikter til, kombinert med lave kullpriser, er trolig svært uheldig for norsk gasseksport, og fører til mer CO2-utslipp, siden kull frigjør mer enn dobbelt så mye CO2 pr. energienhet enn gass.

 

Måloppnåelse?

 

- Har grønne sertifikater redusert CO2-utslippene så langt?

           

- Det finnes ikke noe mål på det, svarer Mari Hegg Gundersen, NVEs ekspert på fornybar energi.

 

Hun mener fornybar energi er et gode i seg selv, ikke bare for å redusere CO2-utslipp. Vi stiller det samme spørsmålet til Per Sanderud.

 

- Det kan jeg ikke si noe om. Jeg tror det har erstattet fossil kraft, men vi har ikke noe tall på det, forteller han.

 

 

«Betaler for at svenskene kan kvitte seg med kjernekraften»

 

Norske kraftprodusenter og kommuner misliker subsidieringen av fornybar kraft. De frykter lavere marginer. Det ligger an til bråk.

 

 

En sentralt plassert aktør med god innsikt i det nordiske kraftmarkedet tror det blir bråk når politikerne skjønner hvordan elsertifikatordningen fungerer. Vedkommende krever å være anonym.

           

- Kraftoverskudd betyr jo lavere pris. Vil ikke kraftprodusentene i sum tape på denne ordningen?

           

Jo, og derfor misliker de norske kraftprodusentene dette sterkt. Nesten ingen av dem bygger ut vind. Slik det ser ut nå vil mesteparten av utbyggingen skje i Sverige, med den konsekvens at norske leverandører av kraft må kjøpe sertifikater fra svenskene, noe som igjen betyr at norske skattebetalere og strømkunder subsidierer utbygging av fornybar kraft i Sverige.

           

- Norge betaler for at svenskene kan kvitte seg med kjernekraften. Når politikerne til slutt skjønner det poenget, blir det bråk, legger vedkommende til.

           

Til dette har NVE-sjefen følgende å si:

 

- Vi registrerer også at norske kraftprodusenter ikke investerer veldig aktivt om dagen. Vi registrerer at det investeres i Sverige. Jeg går ut fra at det er et lønnsomhetsspørsmål for de 

norske eierne.

           

Hva er årsaken til denne forskjellen mellom Sverige og Norge?

 

- Det som er den vanlige forklaringen i bransjen er at det er bedre rammebetingelser i Sverige enn i Norge, sier han, og trekker frem avskrivningsregler.

 

Tvungen kannibalisering

 

- Hvordan skal norske kraftprodusenter unngå å tape på denne subsidierte utbyggingen?

           

- De må selv investere i dette. Mange av dem gjør det, og da går jeg ut fra at de over tid, vil tjene penger på det, sier Sanderud.

 

På fagspråket kalles dette for kannibalisering, og er pr. definisjon ikke lønnsomt totalt sett.

 

- Klimakrisen er ikke over i 2020, legger Sanderud til.

 

Bedre resultat i et «dieselland»

 

- For 30 milliarder kroner kunne du investert i cirka 3000 MW vind i et land som Tanzania, der det produseres mye kraft fra dieselaggregater. Avkastningen ville sannsynligvis vært noen prosent, og ville hatt en garantert besparelse av CO2 tilsvarende nesten 1 tonn pr. MWh i en periode på 25 år, hevder kilden.

           

- Utbyggingen, som nå finansieres gjennom grønne sertifikater, reduserer verdien av vannet til kraftselskapene gjennom lavere strømpriser, som igjen reduserer skatteinntektene og utbyttet i kommunene, legger vedkommende til.

           

Til dette har Sanderud følgende å si:

 

- Det enkle svaret på det er at vi er rettslig forpliktet av EU til å øke fornybarandelen. Da må vi bruke virkemidler på å må det. Det er det vi forholder oss til.