11. sep, 2013

Rådmannen/Åmot kommunes merknader til lavfrekvent støy - konsekvensutredningen

«Konsekvensutredningen legger for liten vekt på usikkerheten ved konsekvensene av at deler av støybildet fra det planlagte vindkraftverket består av lavfrekvent lyd. Det samme gjelder støyvurderingene som gjøres i forhold til sentrale deler av friluftsområdet Raskiftet- Ulvsjøfjellet- Flishøgda, som vil få nivåer over de anbefalte grenseverdiene for slike områder som følge av vindkraftverket. Området har stor regional og lokal betydning, og er et av de få naturområdene i Åmot kommune som fortsatt er lite berørt av fysiske inngrep og negativ støypåvirkning fra Forsvarets virksomhet.»

 

Konsekvensutredningen beskriver støybidraget fra vindkraftverket til omgivelsene i henhold til Miljøverndepartementets retningslinjer for støy, T-1442.

 

Støy fra vindturbiner er bredspektret og lager en susende og noe pulserende lyd. En del av støyspekteret er såkalt lavfrekvent. Støyretningslinjen angir krav til A-veid lydnivå. For vindturbinstøy finnes det ikke retningslinjer til grenseverdier for C-veide lydnivå. I konsekvensutredningen er det etter ønske fra Åmot kommune også foretatt beregninger som er C-veid, da man etter erfaringene i forbindelse med Forsvarets etableringer var kjent med at lavfrekvent lyd oppfattes mer plagsomt.

 

Rådmannen oppfatter støyutredningen som relativt grundig, og at den gir et riktig bilde av støyutbredelsen fra vindkraftverket, men det settes spørsmål ved deler av konsekvensvurderingene. Det kan også virke misvisende når det i utredningen framheves at støyberegningene er utført under ugunstige forhold. Beregningene er uført etter standardisert Nordisk metode for industristøy, og de fastsatte støygrensene har det som forutsetning.

 

Noe spesielt med støyen fra vindkraftverk er som nevnt at en del av lydspekteret er lavfrekvent, og flere undersøkelser har vist at plage oppstår nær høreterskelen. Et spesielt forhold er at inversjon oppstår vinterstid, noe som kan gjøre at den lavfrekvente støyen blir særlig merkbar. Det er et økende internasjonalt fokus på lavfrekvent støy fra vindmølleparker, og det kommer stadig nye forskningsresultater fra ulike land på dette feltet. Norsk forening mot støy viser blant annet til en svensk undersøkelse som viser at tre av ti forstyrres av vindkraftstøy på 40 dB, som er grenseverdien i Sverige.

 

Professor Henrik Møller ved avdeling for akustikk under Institut for Elektroniske Systemer på Aalborg Universitet er ekspert på området, og er en av de få forskerne i verden som har utført detaljerte analyser av lavfrekvent støy og infralyd fra et større antall vindmøller. I rapporten «Lavfrekvent støj fra store vindmøller», som han har skrevet sammen med medforfatter Christian Sejer Pedersen, konkluderes det med at jo større en mølle er, jo mer støy skaper den i lave frekvenser, dvs. lavfrekvent lyd. Møller opplyser at konklusjonene er basert på data for møller i området 2,3-3,6 MW nominell elektrisk effekt, og at problemene med lavfrekvent støy må forventes å bli større med enda større møller.

 

Vindmølleprodusenter arbeider i dag med vindmøller med helt opp til 10 MW. I konsesjonssøknaden for Raskiftet vindkraftverk er det beskrevet at de aktuelle turbinene vil ha en installert effekt på mellom 2 og 5 MW.

 

Møller anslår at hvis man vil være helt sikker på å unngå støy fra store vindmøller bør man bo minst 1400 meter unna, eller helst 3500 meter unna hvis det er snakk om veldig store vindmøller.

 

Et betydelig antall boliger og fritidshus vil få en støybelastning over anbefalte grenseverdier. Etter rådmannens oppfatning legger konsekvensutredningen for liten vekt på usikkerheten ved konsekvensene av at deler av støybildet fra det planlagte vindkraftverket består av lavfrekvent lyd.

 

Når det gjelder det planlagte vindkraftverket i området Raskiftet – Ulvsjøfjellet er det likevel ikke bare støyen i forhold til bebyggelse som er problematisk. Det er her tale om et stort anlegg på over 100 MW, som vil medføre støypåvirkning og skyggekast over grenseverdiene for «stille» friluftsområder i en avstand på over 3 km fra vindturbinene, noe som også vil ramme Osensjøen som friluftsområde.

 

Stillhet er en viktig kvalitet i et friluftsområde.

 

Stillhet er også en truet ressurs, ikke minst i Forsvarskommunene Elverum og Åmot.

 

Konsekvensutredningen legger for liten vekt på at sentrale deler av et friluftsområde med stor regional og lokal betydning, som også omfatter et av de få naturområdene i Åmot kommune som fortsatt er relativ lite berørt av fysiske inngrep og negativ støypåvirkning fra Forsvarets virksomhet, som følge av vindkraftverket vil få støynivåer langt over de anbefalte grenseverdiene for slike områder.