Folkehelseinstituttets syn på lavfrekvent støy
Følgende tekst står skrevet på Folkeinstituttets hjemmeside, oppdatert 7. mars 2013. LRLs egen understreking/utheving.
Lavfrekvent støy
Det finnes ingen oversikt over forekomsten av plagsom lavfrekvent støy, men at den er stor, indikeres av at hele 71 % av de generelle klagene på støy som ble registrert av alle Miljö- og hälsoskyddskontorene i Sverige i 1985, skyldes lavfrekvent støy.
Støy fra vindmøller
Befolkningsundersøkelser i Sverige viser en sammenheng mellom støyplage og støy fra vindmøller, men omfanget av støyplage varierte mellom de ulike stedene som ble undersøkt (33,34). Dette kan tyde på at type terreng, område (ruralt, urbant), bakgrunnsstøy og synligheten av vindmøllene er faktorer som har betydning for plageomfang. Visuelle effekter slik som refleksblink og skyggekast synes å kunne forsterke støyplagen.
Siden støy fra vindmøller kan oppleves som pulserende, og er til stede mesteparten av tiden, er dette faktorer som kan gi opphav til betydelig ubehag, selv om støynivåene ikke er spesielt høye. Denne rytmiske støyen, som er et resultat av vindmøllebladenes omdreining, antas å forsterkes om natten på grunn av endring i atmosfæriske forhold (35). Vindmøllestøy om natten kan føre til søvnforstyrrelse. Selv om vindmøllestøy ikke vil komme opp i nivåer som gir oppvåkning, kan slik støy gi stressreaksjoner og innsovningsproblemer.
Kilde: