Rattsø-utv. foreslår privatisering av norsk vannkraft

Rattsø-utvalget mener store norske vannkraftverk bør kunne selges til private.

– En krigserklæring, mener Hans O. Felix i EL & IT Forbundet.

Utenlandske oppkjøpere er allerede i ferd med å sikre seg en rekke norske småkraftverk (http://www.nationen.no/naering/utlendingene-er-tarste-pay-norsk-smaykraft/ ). Dersom Rattsø-utvalget får det som det vil, kan også landets største vannkraftverk havne på utenlandske hender. I produktivitetsrapporten, som ble lagt fram for to uker siden (http://www.nationen.no/landbruk/mener-norsk-landbruker-et-pengesluk/ ), foreslår nemlig utvalget at også de store vannkraftverkene bør kunne selges til private. I dag eies disse av det offentlige, men kommisjonen mener økt konkurranse i norsk vannkraftproduksjon går tapt som følge av restriksjonene. 

«Kommisjonen tilrår derfor en ny og helhetlig vurdering av det offentlige eierskapet i kraftsektoren, samt likestilling av private og offentlige eiere gjennom en oppløsning av konsolideringsmodellen», heter det i rapporten (se faktaboks).

Evigvarende verdier

– Dette er vi veldig klart imot. Dagens ordning sikrer full kontroll av de store norske vannkraftressursene, og det er en ordning vi mener står seg svært godt, sier Terje Lien Aasland, energipolitisk talsmann i Ap.

Les også: Politisk splittelse om utenlandsk eie av småkraft (http://www.nationen.no/naering/politisk-splittelse-omutenlandske-eiere-av-smakraft/  )

Aasland mener vannkraftverkene har stor verdi for Norge som nasjon.

– Hvis kommisjonen får det som de vil, blir en del av den norske folkesjelen revet bort. Vannkraft er kanskje det mest symboltunge eierskapet staten har, og er også forankret politisk. Stortinget har slått fast at de ønsker at det offentlige skal ha kontroll over eiersituasjonen, sier Aasland Han sier at vannkraft er en evigvarende ressurs, og at salg derfor er kortsiktig tekning. Det er også bakgrunnen for at forsvarerne av offentlig eierskap sammenligner salg vannkraft med å «selge arvesølvet».

– Konsekvensene er at de overlater mulighetene for fortjeneste i overskuelig framtid til private aktører. Det er lite samfunnstjenlig, og vil vingeklippe det offentliges muligheter til å få inn viktige inntekter til alt fra eldreomsorg til skole og andre viktige saker, sier Aasland.

Les også: Tysk selskap får norsk millionstøtte til grønne kraftverk (http://www.nationen.no/politikk/tysk-selskap-fayrnorsk-millionstatte-til-granne-kraftverk/ )

Han er ikke overrasket over forslaget fra kommisjonen, men tror ikke de kommer til å få gjennomslag.

– Jeg tror forslaget vil gå over i historien som noe politikerne valgte å ikke ta i, sier Aasland.

Ikke blitt diskutert

Kommisjonens rapport påpeker også at vannkraften kan gi ekstraordinær avkastning på sikt. Ifølge Teknisk Ukeblad, som først omtalte saken, understreker den samtidig at utbygging og drift av vannkraftverk er nøye regulert gjennom konsesjoner og forskrifter. I tillegg er kraftmarkedet deregulert, og prisen settes i markedet uavhengig av om kraftverkene eies offentlig eller private.

«Nasjonal råderett over vannkraftressursene er derfor godt sikret og er ikke avhengig av offentlig eller nasjonalt eierskap. Ønsket om at det norske folk skal sikres en betydelig del av den ekstraordinære avkastningen kan ivaretas gjennom skatte og avgiftssystemet», skriver utvalget.

Stortingsrepresentant Odd Henriksen (H) i energi- og miljøkomiteen sier at private aktører i dag kan eie inntil en tredel av aksjene i offentlige kraftselskap.

– Hvis en skal gi dem anledning til å eie mer, må vi ha en grundig debatt om hvordan det eventuelt skal utføres. Etter rapporten kom har det ikke vært noen diskusjon hos oss rundt å endre premissene i dagens ordning for eiersituasjonen i kraftselskapene, sier han.

– En krigserklæring

«Hvis kommisjonen får det som de vil, blir en del av den norske folkesjelen revet bort.» - Terje Lien Aasland, energipolitisk talsmann i Ap.

Forbundsleder Hans O. Felix i EL & IT Forbundet sier salg av store vannkraftverk lenge har vært et stridsspørsmål.

– Dette har vært et aktuelt tema i mange år, med mye politisk temperatur. De fire samarbeidspartene kom i 2012 med en felleserklæring som sier det ikke er aktuell politikk å se vannkraften til private, sier han, og legger til:

– Statsministeren har kvittert ut at den blir fredet. Dermed kan de vanskelig gjøre noe med vannkraftverkene i denne perioden. Fagforeningslederen mener derfor det er på grensen til useriøst av utvalget å tilråde en ny vurdering av eierskapet.

– Det er en krigserklæring, og det tror jeg opposisjonspartiene vil støtte oss i. Går regjeringen videre med dette forslaget, vil det være å føre velgerne bak lyset. Jeg synes de kan gå ut å avklare at dette er uaktuell politikk, sier han.

Etterlyser nøktern debatt

Jørn Rattsø, leder av produktivitetskommisjonen, sier til Nationen at de er bekymret for et fragmentert og fastlåst eierskap i kraftsektoren. Kommisjonen mener eiersituasjonen kan begrense fellesskapets gevinst av disse viktige naturressursene.

– Vi anbefaler derfor en ny vurdering av eierskapet og en likestilling mellom private og offentlige eiere, sier han.

Ikke salg av «arvesølv»

Rattsø mener vi trenger en mer nøktern debatt om vannkraftressursene i Norge.

– Vi har ikke anbefalt «salg av arvesølvet», og vil generelt anbefale en mer nøktern debatt om hvordan disse store naturressursene bedre kan komme hele folket til gode, sier Rattsø.

I produktivitetsrapporten tar kommisjonen også til orde for sammenslåinger av små kraftselskaper for å øke effektiviteten. Den foreslår i tillegg å hindre eiere av nettselskap i å samtidig eie kraftproduksjon, for å unngå kryss-subsidiering.

Vurderes fortløpende

Statssekretær Kåre Fostervold (Frp) i Olje- og energidepartementet sier de fortløpende vurderer om rammeverket for kraftsektoren er godt tilpasset målet om en effektiv og sikker kraftforsyning.

– Når det gjelder spørsmålet om eierskap til vannkraftressursene, legger regjeringen i Sundvolden-erklæringen til grunn dagens konsolideringsmodell. Konsolideringsmodellen bygger på prinsippet om offentlig eierskap til landets vannkraftressurser, sier Fostervold.

FAKT VANNKRAFT

- I dag eies storskala vannkraftverk, med installert effekt over 10 megawatt (MW), av det offentlig. Småkraftverk kan eies av private.

- Ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er det i alt 255 kraftverk som produserer mellom 10 og 100 MW, og 80 som produserer over 100 MW.

- Det ble tidlig bestemt at vannkraftressursene skulle forbli på norske hender gjennom ervervsloven I 1909 og industrikonsesjonsloven med hjemfallsrett.

- Hjemfallsrett innebærer blant annet at kraftverket tilfaller staten vederlagsfritt ved utløp av konsesjonsperioden.

- I 2008 ble Konsolideringsmodellen innført. Den innebærer at bare offentlige aktører kan være eiere av vannfall og kraftverk når konsesjonsperiodene utløper. Private eiere av kraftverk med tidsbegrenset konsesjon fikk samtidig mulighet til å realisere markedsverdien ved salg av kraftverket til et offentlig eid selskap før hjemfall, der den offentlige eieren vil få konsesjonen omgjort til tidsubegrenset.

FAKTA PRODUKTIVITES RAPPORTEN

- Jørn Rattsø la fram kommisjonens første rapport, «Produktivitet – grunnlag for vekst og velferd» i midten av februar.

- Rattsø er professor i samfunnsøkonomi ved NTNU.

- I rapporten ser kommisjonen på hva som påvirker produktivitetsutviklingen og på årsaker til at produktivitetsveksten har vært relativt svak de siste årene.

- Kommisjonen peker også på områder der myndighetene bør gjennomføre tiltak for å øke produktiviteten.

Kilde: Nationen 25.02.15.