28. jan, 2015

Meningsløshetens vindmøller

 

Debattinnlegg: Dalane Tidende 28.01. 2015 v/ Eivind Andreas Endresen

 

 

Mening uten kunnskap er helt meningsløst. Det er dette som kjennetegner hele den useriøse vindmølleproblematikken. Og ekstra farlig blir det, både for privatøkonomi og uerstattelig naturmiljø, når uansvarlige amatørpolitikere har redusert seg til lydige ærendsgutter/jenter for de misjonerende vindmølleutbyggerne.

            I sitt leserinnlegg nylig i DT kledde Jonny Olsson vindmøllepolitikerne i Sokndal helt nakne når det gjaldt den himmelropende bløffen om 1.100 nye arbeidsplasser i regionen som skal tilføres av vindmølleindustrien. Hvis det medfører riktighet at samme Olsson offentlig ble truet av en lokalpolitiker «til å holde kjeft og ikke uttale seg igjen» (om Siragrunnen), så har denne type politikere nå tatt et steg videre fra det å bare være underdanige lakeier for vindmølleutbyggerne. De har frivillig meldt seg som glefsende kamphunder til beskyttelse av profittorienterte utbyggere, og til å angripe enhver motstander av vindmølleparken Siragrunnen.

            Når geofysiker Sveinulf Vågene i sitt kloke innlegg i DT skriver «at de maritime forholdene på Siragrunnen er tøffe, og det ville uten tvil fremtvunget dyrere utbyggingsløsninger», er det interessant å sammenligne dette med hva utbygger Dirdal uttalte til DT. «Han er videre enig med NVE i at kostnadene knyttet til vindkraftutbygging er større enn ved landbasert utbygging.» Jeg kan ikke forstå annet enn at Dirdal glatt hopper over at driften av havmøller også må bli mye, mye dyrere enn på land grunnet salt, erosjon og ekstra slitasje.

            Personlig har jeg aldri vært i tvil om at den økonomiske delen av vindmøllepolitikken i Norge er like plukkråtten som bankenes «spareprodukter» i sin tid var det. «Spareproduktene» var intet annet enn organisert svindel overfor titusener som i sin troskyldighet trodde «at sikker som banken» sto til troendes. O hellige enfoldighet! Det som er annerledes med vindmølleproblematikken, er at absolutt alle andre enn profitørene er garantert å tape penger resten av sitt liv. (Mye høyere strømpriser).

            I Aftenposten var det nylig et debattinnlegg med overskriften «Den store strømsvindelen». Konklusjonen er: «Det norske kraftmarked virker som et pyramidespill der de på bunnen (strømbrukerne) plukker opp stadig større deler av regningen.» Samtidig ble det stilt spørsmål om «hva i all verden vi skal bruke den ekstra kraften til.» (Vi har jo allerede konstant overskuddskraft.)

            Jeg er imponert over vindmøllekapitalistenes evne til å hjernevaske politikerne (på alle nivåer) til å opptre som deres lydige lakeier og spyttslikkere. Men, (nok en gang forutsatt at trusselen virkelig fant sted) at enkeltpolitikere nå har begynt å true enkeltpersoner som er mot Siragrunnen, får en til å undres hva som ville skjedd hvis denne type politikere hadde hatt de nødvendige maktmidler for hånden, nok maktmidler og minst mulig ansvarlig kunnskap blant politiske beslutningstakere. Det er den primitive miksen som kjører et sivilisert og levende demokrati mot den sikre undergang.