8. okt, 2014

Eidsivas skivebom om Miljøforbundet

Av Håvard Melbye

Regionleder Øst i Miljøvernforbundet

 

I sitt innlegg i Østlendingen den 27. september hevder Eidsivas kommunikasjonssjef Inge Møller at Miljøvernforbundet (NMF) har argumentert sterkt for utbygging av vindkraft. Videre hevdes det at vi nå har snudd, trolig fordi vindkraft er mer aktuelt enn noensinne. Dette er helt feil, og en form for debatt vi misliker sterkt.

 

Basert på dokumenterbare fakta har vi i NMF ført en ensom kamp mot vindkraftindustri i snart 10 år. Vi påpekte i vårt innlegg at alt tilsier at vindkraft er risikosport, spesielt for Eidsiva/Austri Vind, som mangler erfaring med denne type strømproduksjon. Her er flere fakta som bør skremme enda fler, enda mer, enn vårt første innlegg.

 

Skremmende dårlig planlegging

Austri Vind har presentert meldinger for fire vindkraftprosjekter i Hedmark og ett i Oppland. Meldingene var av elendig kvalitet. For Kjølberget i Våler var den på usle åtte sider inkludert for- og bakside. Det mener vi er i spedeste laget for et prosjekt til 500 millioner norske kroner. De andre var en smule bedre, men fortsatt skremmende spinkle.

 

Har startet i feil ende

Det er noe som heter minimumsfaktorer. Her må det være å få fram utstyret. Under pkt.5.1, «Transportrute» i Swecos rapport for Kjølberget, er det bare 11 linjer vurdering av transport (turbinleverandørens krav er på 19 sider, kfr. neste avsnitt.). Fra kai i Oslo skal E6 følges til Kløfta, derfra via Kongsvinger til Elverum. (Hvordan de skal komme gjennom Kongsvinger, må vel mildt sagt bli problematisk?...) Alternativet er E6 til Kolomoen og riksvei 3 til Elverum. Derfra riksvei 25 til Kjernmoen.

            For å skremme litt til, siterer vi fra forannevnte vurderinger: «Når det gjelder bruer på transportveiene, må Statens vegvesen kontaktes nærmere i forhold til totallast på bruene, men dersom bruene på ris-kveinettet (det står faktisk det…) er dimensjonert utfra dagens veinormal, vil ikke dette bli noe problem» (sitat slutt). Å sitte på et kontor å anta at eksisterende veier og bruer tåler transportene, er mildest sagt uprofesjonelt. Hva om de ikke gjør det?

 

Turbinleverandørens krav til veier

Turbinleverandøren for Kjølberget, Vestas, stiller klare krav til bl.a. akseltrykk, svingradier, utvidelse av avkjørsler, totalvekt, kurvatur og planhet (ref..: Public. Access and Site Road Specifications and Design 2010-03-09). Kravet til akseltrykk er på 17 tonn – ikke 10 tonn som SWECO forutsetter. Bredden på rett vei må være minimum 5 meter – ikke 4-4,5 meter som er utredet. (Veivesenets Håndbok 017/018 for adkomstveier til industriområder, anbefaler veibredden til 6 m + 0,5 m veiskuldre. I tillegg kommer grøfter/fyllinger…) I svinger og «veikryss» må bredden være vesentlig større. Har vi hørt eller sett noe av dette? Er det rart vi stiller spørsmål om kvaliteten på konsekvensutredningene?

 

129 tonn tungt og 60 meter langt

På Raggovidda vindkraftverk i Finnmark, som nettopp er åpnet, var de tyngste transportene på 129 tonn – og de lengste på ca. 60 meter. Nå gjør vi bare krav på å ha sunt bondevett. Men det tilsier at vi ville ha sjekket adkomstmulighetene på en helt annen og seriøs måte enn Austri Vind.

 

Adkomst- og internveier i myr

Adkomstveien fra riksvei 25 er på ca. 17 km, en stor del i myrområder. Når veivesenet skal bygge veier på slik grunn, foretar de sonderingsboringer for å få et relevant bilde av grunnforholdene. Da kan de vurdere om det bare kan benyttes geonett, eller om masse bør fjernes, og isoporblokker legges i bunnen før solid masse på 70-100 cm legges. Uansett vil dette bli fatale inngrep i den verdifulle naturtypen rikmyr. Det er ikke vurdert eller utredet.

            Veiene kan ha høydeforskjeller på bare 15 cm for hver løpende 30 m. Om det bommes på fundamenteringen, hva vil da kunne skje i myrområdene?

 

Krav til monterings- og lagringsplass

I tillegg til monteringsplassene stilles det også krav til lagringsplasser på 50-60 x 5 m, for rotorblad o.a. komponenter. De skal fortrinnsvis ligge for hver kilometer langs hele adkomstveien. Hellingen kan bare være 2 grader. Det har vi verken hørt eller sett noe om i konsekvensutredninger og søknader. Det kaller vi også useriøst.

 

Om overvåkning og styring m.m.

Vi har ikke hevdet at Eidsiva går inn i et tapsprosjekt «med vitende og vilje», men dokumentert at økonomien i vindkraftindustri i Norge er heller dårlig. Våre tall er dokumenterbare, så de står vi inne for. Mener Eidsiva de er feil, bør de dokumentere dette, ikke avfeie dem på en overflatisk og arrogant måte.

            Den påståtte overvåkningen og styringen ved Eidsivas generalforsamling og konsernstyre har vel så langt ikke fungert 100 prosent. Det er vel «Ventelo-eventyret» et bevis på…

            Til slutt: Vi redder verken Europa, eller verden, ved å ødelegge norsk natur for all overskuelig framtid. Å investere i fornybar energi, dreier seg ikke bare om å bygge nytt. Effektivisering/utvidelse av eksisterende anlegg, som på Braskereidfoss, er et utmerket alternativ. Effektivisering av strømnettet, som ikke bare vil øke avkastningen for Eidsiva, men også bedre strømsikkerheten, er en annen. Noe å vurdere i stedet for å bygge ut vindkraft?

            Vi tar gjerne en videre debatt, men det forutsetter en redelig og faktabasert argumentasjon. I motsatt fall anser vi den for avsluttet.

 

På trykk i Østlendingen onsdag 8. oktober 2014.