Karbon & Kapital: Bellona & Zero sponses av olje- og kullindustrien!

Miljøorganisasjonene Zero & Bellona fikk totalt 35,2 millioner kroner i støtte fra næringslivet i 2013, og sponses blant annet av olje- og kullindustrien! (Mer enn halvparten av sine inntekter.) Naomi Klein mener organisasjonene tåkelegger klimadebatten, og har slått seg sammen med sine økonomiske interesser. Fredric Hauge topper medieomtale-statistikken for 2013 med 583 treff.

Klassekampen har generelt vært lite til stede i klima- og miljødebatten. Men når avisa omsider kommer på banen, gjøres det grundig!

I Klassekampens serie om «Karbon & Kapital», med utgangspunkt i Naomi Kleins nye og kritiker-roste bok: «This Changes Everything» - dette endrer alt, ble fokuset rettet mot miljøorganisasjoner som Bellona og Zero i lørdagens avis (27.09.14.). Det vil si hvor mye organisasjonene mottar i sponsorinntekter fra næringslivet – eksempelvis olje- og kullindustrien. Interessant lesning.

«Naomi Klein blander dyktig politikk, økonomi og historie, og destillerer ut enkle og kraftfulle sannheter med universell anvendelse", skriver Globe & Mail i sin bokomtale. Det har LRLs nettredaktør liten kunnskap om, men Klein har definitivt fremmet en rekke uttalelser som vekker interesse/debatt:

• at klimakrisa handler om kapitalisme, ikke karbon
• at vi ikke kommer utenom systemkritikk om vi virkelig vil løse klimakrisa
• at løsningene til storselskaper og tilhengere av det frie marked har fått dominans
• at kapitalistisk logikk og nyliberal politikk saboterer nødvendige tiltak for å avverge katastrofen
• tenk stort, gå i dybden og flytt den ideologiske polen langt unna den kvelende markedsfundamentalismen som har blitt den største fienden til planetens helse
• at vi kan gripe den eksistensielle krisa – bygge noe radikalt bedre ved å transformere vårt mislykkede økonomiske system
• klimaendringene er en sivilisatorisk «Wake-up calling»
• store miljøorganisasjoner i USA sponses av olje- og kullindustrien. Conservation International, The Nature Conservancy og The Conservation Fund får alle penger fra Shell og BP, mens de to siste også får penger av kullgiganten American Electric Power. Miljøorganisasjonene får med det penger fra de samme selskapene som tjener stort på å utvinne og selge fossile brennstoffer.
• miljøbevegelsen er i lomma på big business
• Bellona & Zero sponses av olje- og kullindustrien
• de «markedsbaserte» klimaløsningene […] som mange miljøorganisasjoner har adoptert, har utgjort en uvurderlig tjeneste for hele fossilindustrien

Hva mener norske miljøorganisasjoner om å bli sponset av næringslivet?

Klassekampen har innhentet sponsor-informasjon/tall fra en rekke norske miljøorganisasjoner. Mens Zero og Bellona tar imot store summer fra fossilindustrien, står det annerledes til hos demokratiske medlemsorganisasjoner som Naturvernforbundet, Fremtiden i våre hender og Natur og Ungdom – som til sammen har mer enn 500.000 medlemmer i Norge.

            De opplyser at de aldri tar imot penger fra oljeindustrien og andre næringer basert på fossile brennstoffer, samtidig som ingen av dem får mer enn 10 % av sine inntekter fra næringslivet. Regnskogfondet og WWF får heller ikke mer enn 10 % fra næringslivet. Greenpeace har enda strengere regler for hvem som kan sponse dem: De tar ikke imot penger, verken fra næringslivet eller staten. Har Klassekampen glemt Norges Miljøvernforbund?

Bellona:

2013 mottok Bellona 22,2 millioner kroner fra næringslivet – tilsvarende 54 % av deres totale inntekter. Blant bidragsyterne er oljeselskapene Shell og Store Norske Kullkompani som driver 3 kullgruver på Svalbard. Også BMW og reklamegiganten JCDecaux står på donorlisten.

Zero:

Miljøstiftelsen Zero mottok cirka 13 millioner kroner fra næringslivet 2013, tilsvarende 70 % av organisasjonens inntekter. Mens Bellona ikke vil opplyse hvor mye enkeltselskapene bidrar med, opplyser Zero at Shell og Statoil bidro med mer enn 600.000 kroner hver. Også BP, Total og Coca Cola er blant bidragsyterne til Zero.

Zero & Bellona tåkelegger klimadebatten

Dette ville ikke være noe problem, mener Klein, om det ikke var fordi at de samme miljøorganisasjonene tåkelegger miljødebatten. Det gjør de ved å ta til orde for næringsvennlige tiltak, som usikre framtidige teknologiske løsninger og kvotemarkeder, i stedet for en politisk styrt brems på utvinningen av olje og gass og overgang til fornybare energiformer, skriver Klein.

Teknologi-optimistene

Også de norske miljøorganisasjonene som får millioner fra næringslivet, er såkalte teknologi-optimister. Da Jens Stoltenberg (før klimatoppmøtet i New York, denne uka) presenterte klimarapporten, som sier at fortsatt økonomisk vekst i de rike landene ikke står i motsetning til å løse klimaproblemene, kalte Bellona-leder, Fredric Hauge, rapporten for «fantastisk».

(Bellona var den eneste norske miljøorganisasjonen som var invitert til toppmøtet, og Hauge blogget fra New York under overskriften «Money can talk a climate-friendly language».)

- Men tiltakene har ikke virket, siden de globale utslippskuttene har steget med 54 prosent siden verdenslederne samlet seg til sitt første klimatoppmøte, mener Klein.

Medieoppslag & politisk innflytelse

Fredric Hauges Bellona er samtidig den miljøorganisasjonen som opptrer hyppigst i norske medier, viser et søk i mediearkivet retriever. Mens Bellona og Hauge fikk 583 medieoppslag i norske papiraviser 2013, fikk Naturvernforbundets leder, Lars Haltbrekken, bare 550 oppslag. (Det må da være bra?)

            Også Zero har stor innflytelse på norsk miljødebatt: Zero-leder Marius Holm fikk med sine 204 medieoppslag i 2013 mer taletid enn både Framtiden i våre hender og Greenpeace. Zero representerer også norsk miljøbevegelse i Arbeiderpartiet nye klimapanel, og når de avholder sin årlige Zero-konferanse, er både ministre, partiledere og det norske kongehuset på programmet.

Oljesponsing ikke problematisk, sier Marius Holm (Zero)

Zeros leder, Marius Holm, avviser at det er problematisk at hans organisasjon får 70 % av sine inntekter fra næringslivet, herunder Statoil og Shell.

- Naomi Kleins analyse er faglig svak, og bærer preg av akademisk trang til å gjøre klimaproblemet dypere enn det egentlig er. Klimaproblemet er her på grunn av fossil energi. Løsningen er å erstatte fossil energi med fornybar, og samtidig avskaffe sløsing med energi. Det politiske ansvaret er å gjøre denne omveltningen lønnsom for investorer og næringsliv. Gjør vi det, er ingen krefter sterkere og mer effektive enn markedskreftene, skriver Holm i en e-post til Klassekampen.

- Et demokratisk problem? Nei, sier Zero.

Holm avviser Kleins påstand om at pengestøtte påvirker løsningene miljøorganisasjonene tar til orde for.

- Jeg er glad for at Zero har finansiering fra et hundretalls bedrifter. Det gjør oss mindre avhengige av både politisk styrt statsstøtte, og det gjør oss uavhengige av populære strømninger. Vi kan stå rakrygget i kampen for våre løsninger, skriver Holm.

Ja, det er et demokratisk problem, sier Framtiden i våre hender. Mener Kleins kritikk treffer blink!

I Framtiden i våre hender er det medlemmene som fastlegger politikken på et årlig landsmøte. De mener Kleins kritikk treffer blink.

- Dette er veldig dekkende for miljødebatten i Norge. Når Arbeiderpartiet skal ha råd fra miljøbevegelsen, så spør de teknologi-optimistene i Zero. Og vi ser jo at det nesten bare er business-løsningene det snakkes om fra Arbeiderpartiet. Det hadde vært helt fint hvis det faktisk løste problemene – men det vi har sett til nå er at det gjør det ikke. Det er miljøsakens ulykke, sier leder Arild Hermstad.

Hans organisasjon mener at to tredeler av norsk olje og gass må bli liggende, og at klimakvoter ikke må stå i motsetning til utslippskutt hjemme. Men de får ikke gjennomslag

- De organisasjonene som har størst samarbeid med næringslivet er også de som har minst grad av demokrati. Løsningene til de demokratiske organisasjonene får mindre betydning enn de kjappe løsningene til stiftelsene. Det er et demokratisk problem, sier han.

Bellona avviser at deres næringsvennlige løsninger bunner i millionene de får fra næringslivet.

- Vi har jo tilfeller hvor vi har vært uenig med potensielle næringslivskilder. Vi har mistet Statoil på grunn av vår motstand mot oljeboring i nord, og vi takker nei når vi opplever at selskaper kommer til oss for grønnvasking, sier daglig leder Nils Bøhmer.

- Men skal vi få til storstilte miljøløsninger, må det også være en viss forretning i det. Vår jobb er å få politikerne til å legge fram rammevilkår som gjør det lønnsomt å forberede seg på virkeligheten som kommer, sier han.

- Kan vi få ned CO2-utslippene uten at de økonomiske interessene til Shell blir skadelidende?

- Ja, det er jo cluet her. Vi jobber sammen med Shell for å se på mulighetene for CO2-rensing og lagring.

Bellona & kvotehandel

Bellona er tilhengere av at klimagassutslippene må ned gjennom kvotehandel, til tross for at kvotesystemet ikke har fungert etter hensikten de siste 3 årene, slik Klassekampen beskrev i går. Og til tross for at norskprodusert olje og gass står bak like store CO2-utslipp som hele Brasil, slik vi viste tidligere i denne artikkelserien, er ikke Bøhmer så opptatt av at kranene må stenges i Norge.

- Skal vi få løst verdens klimautfordringer, må vi ha et kvotesystem som virker. Det hjelper ikke at bare Norge lar to tredjedeler av sine ressurser ligge. Reelle kvotepriser er veien å gå, sier han.

- Er det et demokratisk problem at Bellona, ikke en medlemsorganisasjon som Naturvernforbundet, eller Framtiden i våre hender, inviteres til FN-klimatoppmøtet?

- Jeg tror vi er invitert på grunn av rollen vi spiller internasjonalt, og de konkrete tiltakene vi har kommet med. Det er det som teller.

Kilde:

Utgangspunktet for blogginnlegget er Klassekampens artikkel «Forurenserne betaler» på trykk lørdag 27.09.14. Men i forhold til Klein er det også hentet inn informasjon fra andre kilder. Oppsett, sammenfatninger, understrekninger, framhevinger og overskrifter står for LRLs egen regning. Med andre ord er ikke dette innlegget direkte avskrift fra den originale artikkelen.