Kjøs/Schiongs høringsuttalelse vedr. dispensasjonssøknad – vindmålemast Kraggåsen

Per Øyvind Schiong og Signe Kjøs
Midtstugrenda 15
0787 Oslo

Til:

Åmot kommune
Rådhuset, Torget 1
2450 Rena
(sendes per e-post)

Oslo, 21. august 2014



Høring – søknad om dispensasjon fra kommunens arealplan for plassering av midlertidig vindmålermast i LNF-området – Raskiftet, Åmot kommune

1. Innledning
Det vises til e-postbrev fra Åmot kommune datert 18. juli 2014, samt e-postbrev av 4. august d.å., hvor frist for høringsuttalelse er satt til 25. august.

Austri Raskiftet DA («Austri») søker Åmot kommune om dispensasjon fra gjeldende arealplan for plassering av midlertidig vindmålermast på Kraggåsen. Målemastens formål skal være å detaljkartlegge vindressursene i området, blant annet for å tilfredsstille internasjonale investorer, turbinleverandører m.v., jf. Austris brev til Åmot kommune av 28. mai 2014.

For det første anføres at kommunen ikke har hjemmel for å gi dispensasjon fordi saksbehandlingsreglene ikke er oppfylt.

For det andre anføres at lovens vilkår for å gi dispensasjon ikke er oppfylt, og følgelig har heller ikke kommunen hjemmel for å gi dispensasjon.

For det tredje anføres at kommunen under enhver omstendighet ikke bør gi Austri dispensasjon før det foreligger et rettskraftig konsesjonsvedtak.

2. Rettslig utgangspunkt
Austri søker om utplassering av midlertid vindmålermast i et område som i kommuneplanens arealdel er avsatt til LNF. Innenfor LNF-områdene vil det ikke være tillatt med annen bygge- og anleggsvirksomhet enn den som har direkte og nødvendig tilknytning til landbruksnæringen. Austri er derfor avhengig av særskilt dispensasjon etter kapittel 19 i plan- og bygningsloven («PBL»).

PBL oppstiller to hovedvilkår som begge må være oppfylt for at dispensasjon skal kunne innvilges. Det ene er at tiltaket ikke vesentlig tilsidesetter hensynet i lovens formålsbestemmelse eller hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, som her er LNF-området. Det andre er at fordelene ved å gi dispensasjon må være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det fremgår videre av loven at statlige og regionale mål skal tillegges særlig vekt. Det vises til PBL § 19-2. For tiltak som berører natur, som i denne saken, skal også de miljørettslige prinsippene i Naturmangfoldloven §§ 8-12 legges til grunn ved vurderingen.

Av PBL § 19-2, 2. ledd, fremgår det at saksbehandlingsregler ikke kan fravikes. Dispensasjonssøknaden skal være grunngitt, jf. PBL § 19-1. Det innebærer en rekke krav til søknaden.

Ovennevnte lovkrav er ikke oppfylt i denne saken.

Det følger ellers av PBL § 19-3 at kommunen har en fakultativ adgang til å innvilge dispensasjon. Det betyr at kommunen etter en skjønnsmessig helhetsvurdering kan beslutte at dispensasjon ikke skal gis, selv om vilkårene i loven isolert sett er oppfylt. I denne kontroversielle utbyggingssaken, som også Forsvaret har motsatt seg, bør ikke Åmot kommune gi dispensasjon før endelig vedtak foreligger.

3. Mangelfull saksbehandling
Som nevnt er det lovens krav at dispensasjonen forutsetter en grunngitt søknad. I dette ligger at en rekke forhold må belyses grundig for at kommunen skal kunne ivareta og vurdere at lovens forutsetninger er oppfylt. Kommunen har ikke hjemmel til å fravike saksbehandlingsreglene.

Austri har i sin søknad ikke gitt en fyldestgjørende redegjørelse for hvorfor det bør gis dispensasjon. Søknaden sier ikke noe om natur-, friluftsliv- og landskapsverdier som blir berørt av tiltaket, og det er heller ikke vurdert avbøtende tiltak. Selve dispensasjonssøknaden inneholder kun generelle opplysninger om målemasten og byggingen av denne.   

For at kommunen skal kunne foreta den lovbestemte avveiningen av de ulike hensynene, forutsettes blant annet en grundigere redegjørelse for hvordan målemasten vil påvirke landskapet og de negative konsekvensene for biologisk mangfold og støyproblematikk fra evt. dieselaggregater m.v.  I tillegg forventer vi en redegjørelse om forringelse av området med tanke på friluftsliv. Brannsikkerheten og brannberedskapen forutsettes også vurdert. Endelig nevnes at det fremstår som uklart om Forsvarets virksomhet påvirkes av mastene.

Det er mulig at Austri mener at konsekvensutredningen innhentet i forbindelse med konsesjonssøknaden dekker utredningsplikten for utplassering av midlertidig vindmålemast i LNF-område. Men det er ikke rettslig holdbart. For det første fremgår det ikke av søknaden hvordan Austri bedømmer konsekvensutredningen i forhold til alle de forhold som skal utredes etter PBL kap. 19. Austri må gi en detaljert begrunnelse for sin argumentasjon som kan etterprøves i forhold til lovens krav. For det andre gir ikke konsekvensutredningen noen redegjørelse for konsekvensene for LNF-områdene spesielt. Bruk av anleggsmaskiner m.v. i LNF-område krever en langt grundigere utredning. Vi kommer tilbake til de materielle vurderingstemaene i pkt. 4 under.

Det må stilles strenge krav til saksopplysning for en part som ønsker et så dramatisk inngrep i et LNF-område uten at det foreligger et rettskraftig utbyggingsvedtak.  

Austri belyser ikke disse problemstillingene i sin søknad. På den andre siden erkjenner Austri i søknaden at målemasten vil være synlig på store avstander, samtidig som det opplyses at målemetoden som skal benyttes på området, er av eksperimentell art. Dette underbygger ytterligere behovet for en langt grundigere søknad.

Videre er det oppsiktsvekkende at Austri henviser til hensynet til «internasjonale investorer….» for å foreta ytterligere målinger. Dette kan det ikke legges noen vekt på på nåværende tidspunkt hvor det ikke foreligger et rettskraftig utbyggingsvedtak. Som grunnlag for å sette opp master i LNF-område er det lovens krav, særlig i § 19-2, som er avgjørende og ikke utbyggers finansieringsbehov/muligheter.

Austri opplyser at vindressursene angivelig er godt kartlagt allerede. Følgelig er det intet saklig behov for ytterligere målinger ennå.

Kommunen har derfor ikke hjemmel for å fatte et gyldig dispensasjonsvedtak etter PBL kapittel 19. Søknaden må dermed avslås.

4. Lovens vilkår for å gi dispensasjon er ikke oppfylt
Vi har i pkt. 3 foran vist at Austris søknad er mangelfull og derfor ikke muliggjør en materiell prøving av om vilkårene for å gi dispensasjon etter PBL kap. 19 er oppfylt. Likevel gir vi noen kommentarer til lovens vilkår.

Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynet i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø og tilgjengelighet. Det skal legges særlig vekt på offentlige planer. Kommunen bør ikke gi dispensasjon når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om søknaden.

Vi har registrert at Forsvaret har motsatt seg planene om vindkraftutbygging på Raskiftet. Man kan derfor anta at Forsvarets innsigelse er av en slik art at dispensasjon ikke kan gis uten en nærmere avklaring med Forsvaret. Vi har ikke ytterligere kunnskap om det, men forventer at Forsvarets standpunkt og kommunens håndtering følger gjeldende regler og er etterprøvbare. Vi ber samtidig om å få innsyn i kommunens dialog med forsvaret.

Oppsetting av vindmålermasten er midlertidig. På tross at dette innebærer tiltaket et stort inngrep i et LNF-område. Mastene er massive og vil synes på lang avstand og endre nærmiljøets karakter. Både transport og fundamentering representerer uønskede og irreversible naturinngrep. Vi antar at aggregater vil benyttes, og disse vil være forurensende for faunaen og påvirke fugle- og dyreliv samt friluftsliv negativt.

Vi kan ikke skjønne annet enn at hensynet bak planformålet blir vesentlig tilsidesatt hvis det innvilges dispensasjon for oppføring av målemastene basert på et forvaltningsvedtak om å tillate utbygging som ennå ikke er rettskraftig.

Ut fra Austris søknad er det hovedsakelig finanseringsmessige årsaker som begrunner ytterligere vindmålinger, og vi mener at dette argumentet ikke er relevant når det vurderes om dispensasjon bør gis.

Vi har ovenfor reist spørsmål om hvorvidt det er kartlagt hvilken risiko vindturbiner medfører for skogbrann i et innenlands skogsmiljø. En fersk forskningsrapport viser at turbinulykker inntreffer oftere enn tidligere antatt, og brann etter lynnedslag er ikke et ukjent fenomen. Vi ser på svensk side hvor ille en brann kan utvikle seg i slike skogområder. Dette et er forhold som forventes utredet, herunder hvordan brannberedskapen er i Trysil og Åmot kommune.

Det er vårt syn at vilkårene for å gi dispensasjon ikke er oppfylt.

5. Kommunens skjønn
Selv om kommunen mot formodning skulle finne at vilkårene for å gi dispensasjon er oppfylt, er det likevel opp til kommunens skjønn om dispensasjon bør gis.

Vi har i vår klage til OED redegjort i detalj for prosessuelle og materiell innsigelser som ventelig vil medføre at konsesjonsvedtaket blir omgjort. For fullstendighetens skyld vedlegges kopi av vår klage til OED.

Dersom OED ikke omgjør NVEs vedtak vil saken bli brakt inn for domstolene for full rettslig prøving.

Det er snakk om en svært kontroversiell utbyggingssak med dyptgripende økonomiske konsekvenser for alle involverte. En rekke eiendomsbesittere blir påført store økonomiske tap etter å ha innrettet seg iht. kommunale planer.

Kommunen bør derfor ikke gi en dispensasjon som i seg selv er ekstraordinær.

Som kjent er det stor motstand mot vindkraft i innlandet. En rekke forhold er uavklart. Et vindkraftverk på Raskiftet er et forskningsprosjekt som ingen aner alle konsekvensene av. Det er derfor all grunn for kommunen til å være svært tilbakeholden med å imøtekomme utbyggers søknad, som strider mot kommunale planer vi andre har innrettet oss etter i årevis.

Med hilsen

Signe B. Kjøs                                                                        Per Øyvind Schiong