17. jul, 2014

Norske vindkraftmål truet av svensk bråstopp - Finansavisen 16. juli

 

  • Fornybarhetsmålet i fare.
  • Tjener ikke penger på vind.
  • Norske vindkraftmål blir truet av svensk bråstopp
  • Nye svenske prognoser viser at investeringer i vindkraft stuper.

Tunge tider: Lave kraft- og elsertifikatpriser gjør at utbyggingen av nye vindkraftprosjekter har stoppet opp i Sverige.

 

 

 

 

Sigurd Sveen, Finansavisen, onsdag 16. juli 2014:

 

 

Svensk vind stilnet

 

Energi: Utbyggingen av svensk vindkraft stuper, og det norsksvenske fornybarmålet er i fare. I andre kvartal falt investeringene i nye vindprosjekter med 83 prosent.

 

Norge og Sverige etablerte i 2012 en ordning med felles elsertifikater som skulle sikre 26,4 TWh med fornybar energi innen 2020. Hittil er det svenskene som har vært flinkest til å benytte seg av støtteordningen.

            Tall fra NVE viser at det pr. 1. april i år er satt i drift og godkjent anlegg i elsertifikatsystemet med en normalproduksjon på 6,9 TWh. Av dette er 5,9 TWh bygget i Sverige og kun én TWh i Norge.

            Det har lenge spøkt for at Norge skal klare å nå sine forpliktelser på 13,2 TWh. Nå kan det se ut til at det blir vanskelig også for Sverige.

            Svensk Vindenergi kom i går med en oppdatering for andre kvartal som viser at vindkraftselskapene har satt på bremsene.

            - Det er få selskaper som klarer å regne hjem fortjeneste siden både kraftprisen og prisen på elsertifikatene er på historisk lave nivåer, sier Annika Helker Lundström, leder for Svensk Vindenergi, i en kommentar.

 

Stemmer godt

I andre kvartal ble det tatt investeringsbeslutning for nye vindkraftprosjekter med en kapasitet på 37 megawatt (MW). Det er en nedgang på hele 83 prosent fra samme periode i fjor.

            Sammenlignet med kvartalsvise investeringsbeslutninger på 135 MW det siste året, er nedgangen på 73 prosent.

            - Dette stemmer godt med det vi har registrert. Det er ingen tvil om at det er en oppbremsing på gang i Sverige, sier kommunikasjonsansvarlig Lars Løken Granlund i Norwea, den norske interesseorganisasjonen for vind-, bølge- og tidevannskraft.

            I 2013 ble det i Sverige satt i drift ny vindkraft med en kapasitet på 641 megawatt (MW), noe som var det laveste nivået siden 2010. Dette vil øke til nærmere 1.000 MW i år, men deretter ser det dystert ut.

            - Den nye kapasiteten som kommer i 2014 og 2015 kommer fra investeringsbeslutninger som ble tatt for to til tre år siden, men allerede i 2015 ligger det an til nesten en halvering fra 2014-nivået, sier Granlund.

 

Håper på politikerne

Svensk Vindenergi setter sin lit til at politikerne skal gjøre noe med rammevilkårene, og da først og fremst elsertifikatordningen, for å få opp investeringstakten i fornybar energi igjen.

            I Sverige, som i Norge, er sertifikatkvoten en prosentvis andel av det totale kraftforbruket. Siden veksten i det svenske kraftforbruket har vært svakere enn antatt, er det for mange elsertifikater til salgs. Det bidrar til for lave elsertifikatpriser til å finansiere nye kraftutbygginger.

            Etter planen skal den svenske riksdagen ta en nærmere titt på den svenske delen av systemet i løpet av våren 2015. En lignende revidering vil også finne sted i Norge.

            - Det er viktig at riksdagen tar en beslutning så raskt som mulig, slik at aktørene får tillit til markedet igjen, og øker sine investeringer i fornybar kraft, sier analytiker Mattias Wondollek i Svensk Vindenergi.

 

Like vilkår

Norwea har lenge jobbet for å bedre rammevilkårene også for norske vindkraftprodusenter. De har blant annet påpekt at det på den andre siden av kjølen er både gunstigere skattebetingelser og bedre avskrivningsregler.

            -Når svenskene ikke tjener penger med dagens rammevilkår, er det vel liten grunn til at norske aktører skal gjøre det?

            - Det er utfordrende tider for norsk vindkraft, men norske prosjekter er ofte bedre enn svenske fordi det blåser mer her. At det blir bygget ut mindre vindkraft i Sverige fremover, vil også medføre at overskuddet av sertifikater blir redusert slik at elsertifikatprisen kommer opp på et fornuftig nivå igjen, sier Granlund.