Les E.ONs kommentar til klagen fra Luftforsvaret vedr. konsesjon for Songkjølen og Engerfjellet vind

Les E.ONs kommentar til klagen fra Luftforsvaret vedr. konsesjon for Songkjølen og Engerfjellet vindkraftverk. Av interesse for Raskiftet, Kjølberget og Kvitvola.

Luftforsvaret klager på vindkraftverkets påvirkning på lavt flyvning, Luftforsvarets sensorer og merking av vindkraftverk.

Konklusjon: E.ON mener klagen/merknaden fra LOI ikke må tas med i videre saksbehandling, både fordi klagen ikke er levert innen klagefristen eller har fulgt korrekt saksbehandlingsgang. Argumentene til LOI er ikke godt nok begrunnet, hverken ved skriftlig- eller annen dokumentasjon. Argumentet om merking er etter vår vurdering ikke relevant i denne sammenhengen, men en diskusjon LOI må ta med sivile luftfartsmyndigheter.

E.ONs kommentar:

Det er E.ONs oppfatning at klagen/merknaden fra Luftoperativt inspektorat (LOI) ikke kan tas til følge i denne sakens videre saksbehandling. Blant årsakene er følgende:

• Forsvarsbygg (FB) er gitt myndighet av Forsvarsdepartementet til å uttale seg på vegne av Forsvarsektoren i denne saken. At LOI har tatt det på seg selv å informere FB i denne saken er etter vår forståelse ikke korrekt prosedyre for saksbehandling i Forsvarsektoren. Når innspill og argumenter fra LOI videre ikke er tillagt nok vekt av FB til å være en del av kommentaren fra Forsvarsektoren i høringen før tildeling av konsesjon, så er det ikke opp til LOI på eget initiativ å klage på et vedtak til en annen statlig etat, men dette må gå tjenestevei i Forsvarets militære organisasjon til departementet, noe som ikke har skjedd i denne saken.

• Klagen er sendt etter klagefristens utløp. For E.ON som kommersiell aktør, er det særlig problematisk å ikke kunne forholde seg til frister, selv ikke fra offentlige etater (i dette tilfellet Olje- og Energidepartementet), da dette skaper en usikker og uforutsigbar prosess om konsesjonssøknader. E.ON har også fått bekreftet av Forsvaret at det heller ikke finnes noe skriftlig dokumentasjon fra saksbehandlingen i forkant, utover selve klagen.

Ytterligere kommentarer til påstandene som fremmes i klagen:

1. Arealplan/Lavflygning LOI hevder en utbygging av Songkjølen og Engerfjellet vindkraftverk vil redusere Luftforsvarets handlingsrom. E.ON finner denne påstanden merkelig. I følge grunneiere og beboere i områdene av interesse, er det per i dag aldri observert lavflyging her. Ett registrert unntak er en av Luftforsvarets egne jagerpiloter som selv er fra dette området, og som flyr lavt over sin barndomsbolig i et besøksærend. Det finnes også en hestegård mellom de to planområdene Songkjølen og Engerfjellet, noe som i seg selv gjør stedet lite egnet for lavtflyging.

Lavtflyging i dette området vil påvirke Eidsvoll og andre bebygde, nærliggende områder, samt innflygning til landets hovedflyplass, Gardermoen. Vår oppfatning er derfor at selv om arealene her kan brukes til lavtflyging, er det ikke særlig sannsynlig at de vil brukes til dette. Og dersom de skal nyttes til dette formålet, gjennomfører Luftforsvaret i dag ingen treningsflyginger - eller operasjoner uten inngående planlegging og risikovurdering før oppdraget, herunder kartlegging av eventuelle luftfartshinder. Her virker det som LOI setter bekvemmelighetshensyn foran Stortingets- og regjeringens ønske om å satse på miljøvennlig energiproduksjon.

Å binde opp et område som er velegnet for annen samfunnsnyttig virksomhet, til en prinsipiell mulighet i favør av Luftforsvaret, fremstår som en dårlig løsning. Luftforsvarets handlingsrom må her vike for Stortingets- og regjeringens fornybarsatsing, herunder utbygging av vindkraft.

2. Forsvarets sensorplan

Argumentet om at vindparken kan komme i konflikt med et mulig nytt område for utplassering av en elektronisk sensor, er ifølge E.ON et usaklig argument. Per i dag foreligger det ingen konkrete vedtak om dette, og LOI har heller ikke sannsynliggjort hvorvidt et slikt anlegg faktisk skal etableres i dette området eller andre områder. FB skriver i sin høring at det kunne komme en avgjørelse sommeren 2013, noe som ikke har skjedd.

LOI skriver at «fordi slike sensorer dreier seg om ny, til dels ukjent og gradert teknologi, blir det helt feil å benytte den gamle skalaen for konfliktnivå, fordi eventuelle avbøtende tiltak ikke lar seg forutsi og kostnadsberegne, eller om det i det hele tatt er mulig å kompensere for eventuelle tap av effekt i en ny sensor».

LOI sår her tvil om hele den tidligere saksbehandling i Forsvaret, i tillegg til gyldigheten av kravene som er stilt andre utbyggere. Med tanke på vindkraftutbyggingen på Fosen, hvor Luftforsvarets hovedbase holder til, er dette særlig bekymringsverdig.

Også argumentet om ny teknologi faller på sin egen urimelighet. Vi kan ikke se at ny teknologi skal være mer usikker enn gammel, snarere tvert i mot. Erfaringer fra Forsvarets anlegg i nord viser at radar/passive sensorer nær vindkraft fungerer. På Varangerhalvøya i Finnmark bygges i dag Raggovidda/Berlevåg vindkraftverk og flere vindkraftverk i området er gitt endelig konsesjon fra myndighetene. Anleggene står tett opptil flere av forsvarets operative radarer og sensorer. Dette er uproblematisk for Forsvaret etter dialog og samarbeid i konsesjonsprosessen. LOI har derfor ikke sannsynlig gjort sin påstand om redusert virkning, men kun henvist til usikkerhet som kan oppstå og gradert informasjon, som utenforstående ikke har mulighet til å vurdere. I konsesjonen står det klart at konsesjonær (E.ON) skal i samarbeid med Forsvarsbygg utarbeide forslag til tiltak som kan iverksettes for Forsvarets interesser skal bli tilstrekkelig hensyntatt.

Nødvendige tiltak skal dokumenteres og forelegges NVE innen start for anleggsarbeidet. NVE kan kreve tredjeparts verifikasjon av hva som er nødvendige tiltak. Dette vil vi selvsagt etterkomme skulle Forsvaret på et senere tidspunkt vurdere å etablere sensorer i nærheten av vindkraftverket. Dette punktet i konsesjonen mener vi underbygger vår oppfatning at det er FB som er part på vegne av Forsvaret i denne saken og ikke LOI.

3. Merking av vindkraftverk

E.ON finner det oppsiktsvekkende at LOI velger å bruke merking av vindkraftverk som argument for å klage på gitt konsesjon i Hedmark. Argumentet har ikke tidligere kommet fram i saksbehandlingen, og E.ON vil forholde seg til de krav som er gitt i konsesjonen, krav som er satt av norske luftfartsmyndigheter. Dette er en separat sak som for tiden utredes av Luftfartstilsynet og hvor både luftforsvaret og NVE er høringsinstanser.

E.ON vil merke sine vindkraftverk slik vi blir pålagt av NVE eller andre relevante sivile myndigheter.

4. Konklusjon E.ON mener klagen/merknaden fra LOI ikke må tas med i videre saksbehandling, både fordi klagen ikke er levert innen klagefristen eller har fulgt korrekt saksbehandlingsgang. Argumentene til LOI er ikke godt nok begrunnet, hverken ved skriftlig- eller annen dokumentasjon. Argumentet om merking er etter vår vurdering ikke relevant i denne sammenhengen, men en diskusjon LOI må ta med sivile luftfartsmyndigheter.